Isabelles POV
Jeg visste ikke hva som hadde skjedd. Elisa og Hayes hadde bare vært på kjøpesenteret en tur, så når de kom tilbake var hun helt fra seg. Hun løp opp på rommet hennes rasende når jeg sa navnet til Jazmyn. Jeg trodde hun ikke viste om henne, men det gjorde hun. Jeg skulle til og løpe etter henne men Hayes stoppet meg og bare ristet på hodet.
" Har hun sagt noe til deg om noen andre søsken enn meg? " spurte jeg han og så på han.
" hun fortalte meg om Jonas, men hun fant ut om Jazmyn idag. " svarte han og så på meg med et tomt blikk. Han så ut som om han var lei seg, bare at han prøvde og skjule det." Vent, fant hun ut av hun idag? Hvordan? "
"Hun angrep henne, og gidde henne en lapp. " etter han sa det gidde han meg en liten lapp som var revet opp men han hadde tydeligvis teipet den igjen. Etter jeg hadde lest lappen fikk jeg helt sjokk. Wtf liksom.. Hun var jo helt gal. Jeg viste lappen til Nash og ba han om og lese den. Etter han hadde lest ferdig så han på meg med store øyne." herregud, hvem er denne psykopaten? " spurte han mens han så helt forskrekket ut. Jeg svarte ikke, men jeg snudde meg. Jeg så rett i øynene på Hayes. Han så veldig redd ut.
"Hva har hun sagt om Jonas?" Spurte jeg han.
Hayes POV
"Vel hun har ikke sagt så mye, bare forklart om fortiden sin med Mia. Så har hun snakket om at han har vært i fengsel i 6 år og nå har han kommet ut, så skal han og moren deres flytte hit" svarte jeg hun og svelget mens jeg holdt inne tårene mine.
"WHAT?!? Hun har ikke sagt noe om det til meg, untatt det med Mia da ! Men Wtf! Skal de flytte hit herregud!" Jeg så at hun begynnte og gråte. Hun var veldig redd og forskrekket. Kanskje jeg ikke skulle ha sagt det til henne.
Uten og tenkte dro jeg henne inn i en klem. Hun klemte meg tilbake, hardt. Jeg kunne skjenne tårene hennes på skuldrene mine. Jeg klarte ikke holdte meg inne lengre. Jeg skjente en tåre trille ned kinnet mitt, men tørket den raskt bort. Jeg trakk meg fra klemmen. Så løp jeg opp til Elisas rom, uten og engang se på Isabelle. Huff, jeg syntes så synd på henne. Døra hennes var låst, jeg skulle til og rope på henne men så hørte jeg at hun satt og sang.
Jeg hadde aldri hørt henne synge før, hun ville ikke gjøre det. Hun hadde sagt at hun og moren brukte og synge sammen. Jeg la øret mitt på døra og hørte på henne.
I tought that i been hurt before,
But no ones ever left me quite this sore.Your word cut deeper than a knife.
Now i need someone to breathe me back to life.Got a feeling that im going under,
But i know that i'll make it out alive.If i quit calling you my lover.
Move on...Så sluttet hun og synge, det var den nydeligste stemmen jeg noen gang har hørt. Kanskje bedre en shawn's.. Jeg åpnet døren forsiktig og satte meg ned ved henne på gulvet.
YOU ARE READING
The boys next door (under redigering)
FanfictionUnder redigering, anbefales å lese på nytt. - Søstrene Elisa (14) og Isabelle (17) bor et fint, fattig og rolig liv med moren sin i en småby lille Norge. Plutselig en dag må søstrene uventet flytte til faren som de ikke har sett på mange år i North...