Elisa POV
-Jo, du skjønner .. Jeg vet ikke hvordan jeg skal si dette..
-Mamma det går bra! Sier jeg og ser nervøst på Hayes.
-Kjære, Broren din har kommet ut av fengsel. Jeg skjennte tårene mine renne nedover kinnene mine sammen med mascaraen min.
-Hva?! Hvordan vet du det, Hvor er han?
-Kjære deg, han har sittet i 6 år og angret hver eneste dag på det han gjorde. Han er her med meg.. Og han vil gjerne snakke med deg..
-NEI MAMMA! JEG BRYR MEG IKKE OM HAN HAR SITTET DER I FENGSEL I FLERE ÅR JEG HATER HAN! Hylte jeg inn i telfonen mens Hayes sto og holdte meg i hånda og tørket vekk tårene mine.
-Ro deg vennen, jeg og jonas (broren) skal flytte til North Carolina..
Før hun fikk snakket ferdig la jeg på og kastet fra meg telefonen, så datt jeg ned på gulvet og klarte ikke slutte og gråte. Hayes fikk sjokk "Hva har skjedd?? " Han satte seg ned på gulvet ved meg og så rett inn i øynene mine. "Jonas.." Sa jeg og klemte han hard, han så forvirret ut. "Hvem er Jonas..?" Sa han og så på meg med et alvorlig blikk i ansiktet.
"Broren min.... Han har kommet ut av fengsel og skal flytte hit til North Carolina..."Hayes POV
Elisa hadde nettop fortalt meg at morder broren hans hadde kommet ut av fengsel, og det var ikke det verste. Han skulle flytte hit til North Carolina.. Jeg skjennte at jeg ble rasende inni meg. Jeg tørket vekk tårene til Elisa og gidde henne en stor klem. Jeg fikk bort og hentet telefonen hun hadde kastet bort i gangen. Halve skjermen var knust, men det var ikke viktig akkurat nå. Jeg tok med meg Elisa så gikk vi ut av politistasjonen.
Vi bestemte oss for og dra hjem og bare slappe av. Når vi kom fram satt Luna i sofaen og så veldig lei seg ut, vi bare gikk opp på rommet hennes og satte oss ned i senga hennes.
Isabelle POV
Jeg og Vilde var på Starbucks sammen, jeg fortalte henne hva som hadde skjedd tidligere idag.
-Serriøst? Gjorde hun virkelig det?
Jeg bare nikket til henne og så ned i latten min. Jeg skjennte at jeg ikke ville på middag etterpå med Luna, Lia og resten av familien, men det måtte jeg. "Skal vi dra på forever 21" sa Vilde med en sassy diva stemme, så braste begge ut i latter, haha. Jeg så ned på telefonen og jeg hadde fått 5 meldinger av Elisa.
8 min siden - Hei belle! Kom hjem middagen er snart ferdig!
6 min siden - Kommer du snart?
3 min siden - ISABELLLEEE!!!
2 min siden - Kom deg hit din svarte gorilla drit!
47 sek siden - KOM DAAH!
Jeg svarte raskt med en k . "Jeg må dra nå" sa jeg og viste henne telefonen min. "Haha, hade da" sa hun så tømte jeg resten av latten min ned i frappucinoen hennes. "EYY!" Jeg løp ut av starbucks butikken med penny boardet mitt mens jeg holdt på og flire meg ihjel.
Mens jeg var på vei hjem snublet jeg og datt ned i grøfta. Det kom en gutt løpende mot meg. Jeg så ikke hvem det var først men til slutt så jeg det, det var Cameron Dallas. "Er du ok, det så ut som om du falt veldig hardt!" Jeg klart ikke si noe. Jeg bare satt og så rett inn i de nydelige brune øyne. "Du er Cameron Dallas!" Sier jeg etter en stund med stillhet. Selv om jeg er nabo/bestevenn med Nash har jeg egentlig aldri møtt Cameron, selv om jeg har ønsket å møte han lenge.
"Haha ja, og du er..?" Sier han og hjelper meg opp av grøfta "Isabelle, Isabelle Lawley!" Sa jeg og smilte til han. "Vent, er det deg?" Spurte han og så på meg med et spørrende blikk. "Hø?" Spurte jeg og så på han forvirret". "Du er den sure bitchen jeg satte meg ved på flyet!" Ropte han og begynnte og le, lol. "Haha, jeg satt og hørte på musikk. Jeg var bare aur på mamma fordi hun tvang meg til og flytte hit til faren min men det går bra nå" sa jeg og smilte til han.
"Det var hyggeligt og møte deg Cameron, men jeg må gå nå" sa jeg og skulle til og dra før han ropte på meg "Vent! Kan jeg iallefall få nummeret ditt?" Sa han og smilte til meg. "Det er 47661343!" Ropte jeg til han mens han skrev det inn på telefonen "Hade da Bella bae!" Ropte han til meg. Jeg smilte så ropte jeg "Hadde din Cameron kamel!"
Når jeg kom frem satt alle rundt kjøkken bordet og ventet på meg, jeg gikk og satte meg ned på plassen der jeg vanligvis sitter.
Elisa POV
Vi satte og hadde en fin middag med tanten vår, Lia. Hun var veldig snill og grei. Etter kanskje 10 minutter kom Isabelle inn og alle ble stille. Hun satte seg ned på plassen sin og hun så sint på Luna og Lia. Lurer på hvorfor.
"Hei, jeg er Lia Sofie" sa hun og reiste seg opp og strakk ut hånda. "Hei" sa bare Isabelle stille uten og se på henne. Resten av middagen satt alle og var musestille og Luna,Lia og Isabelle så rart på hverandre hele tiden, jeg må spørre henne hvorfor etterpå. Etter middagen gikk jeg og Isabelle opp på rommet mitt. Det var størst og vi brukte og være der ofte sammen. "Hva er det mellom deg og Luna egentlig?" Spurte jeg henne.
Hun så stygt på meg og så begynnte hun og rope til meg "HUN ER EN JÆVLA HORE!!!" Jeg så stygt på henne, hvorfor sa hun det? "Hvorfor sier du sånnt om henne?" "hun har ikke gjordt noe galt!"
Isabelle så på meg som om jeg var en dum 3 åring. Hun forklarte meg hva som hadde skjedd i dag tidlig med Luna og Lia og jeg fikk sjokk. Lia var jo bare så snill ista. "Pappa må få vite det engang." Sa jeg og så inn i det sinte ansiktet hennes. "Jaja, men engang er ikke idag" svarte hun og jeg nikket.
"så hva annet har du gjort idag?" Spurte jeg henne. "jeg har passet Sky og Emmy, så har jeg vært i skateparken. Det visste du jo da du var jo der, så har jeg vært på starbucks og så møtte jeg Cameron Dallas ista!"
Hun smilte til meg og jeg tenkte på hvor heldig hun var, men hun har jo ønsket og møte han veeldig lenge. "Haha heldig du" sa jeg og smilte til henne.
Jeg bestemmte meg for og ikke fortelle om Jonas..
YOU ARE READING
The boys next door (under redigering)
FanfictionUnder redigering, anbefales å lese på nytt. - Søstrene Elisa (14) og Isabelle (17) bor et fint, fattig og rolig liv med moren sin i en småby lille Norge. Plutselig en dag må søstrene uventet flytte til faren som de ikke har sett på mange år i North...