Jeg tok på meg en stram rød kjole.
Jeg gikk til speilet.
"Nei, for aktrativ"
Jeg tok på meg en løs blå kjole.
"For mye"
Sånn har jeg stått i en halvtime. Ingen kjoler passer.... Jeg prøvde på en shorts og en genser.
"Perfekt!" Jeg gikk inn på badet og tok på meg litt maskara og lipgloss.
-
Jeg gikk bort til busstoppet og leste hvilken rute jeg skulle ta. Det var mørkt ute og jeg frøs. Det kom en gutt ved siden av meg som stirret meg på kroppen. Det var ubehagelig, så jeg satte meg lenger bort fra gutten. Han merket tydligvis at jeg var kald siden jeg fikk jakken hans.
"Det går fint" sa jeg og gav ham jakken. Han satte seg rett ved siden av meg. Han tok armen rundt nakken min og den andre rundt halsen. Han begynte å klemme. Jeg fikk vansker med å puste. Han slapp og jeg gispet etter luft. Når jeg lå der, tok han sjansen på å kysse meg. Jeg hadde ikke krefter til å stå imot, så han forsatte.
Han stoppet, dro meg opp og begynte å dra meg med han. Jeg skulle møte Theo på bussplassen, jeg så en person gå til bussplassen. Jeg brukte alle mine krefter, på å rope på personen.
"Hjelp"
"Hold kjeft!" Sa gutten som dro meg.
"Hjelp!"
"Hva sa jeg?!" Sa han og bichklappa meg på kinnet.
Om du bichklappa meg nå?!
Jeg vrælte og dro fra alle mine krefter.
"HJELP!"
Nå! Nå kom personen springene mot meg og slo ned gutten. Jeg lå nede på bakken å holdt på å sovne. Jeg glimtet på personen som på en måte reddet meg. Det var Theo.
Theos synsvinkel.
Jeg tok fram telefonen å ringte politiet. De kom i susende fart. De ga meg en bot fordi jeg slo ned en person i svimå. Men de sa det var til det beste. Vanessa såv. Jeg berte henne opp, og bar henne i prinsesse stil hjem til henne.
-
Vanessas synsvinkel
Jeg våknet opp, men visste ikke hvor jeg var. Noen personer sto rundt meg og sa.
"Går det bra Vanessa?" Masse foregikk og jeg fikk ikke med meg alt.
"Husker du noe?" Sa en person i hvite klær. Jeg ristet på hodet. Hvor var jeg? Hva skjer?
-
Jeg har fått vite hva som har skjedd. Men jeg husker ingenting, jeg har fått vite hvem foreldrene mine er, men ellers vet jeg ingenting. Legene sier at gutten som kvelte meg, traff et punkt slik st jeg mistet hukommelsen. Og at hukommelsen min kanskje ikke kommer tilbake. Jeg tenker at jeg er fortapt, alt, ridninga.... Toppi......
Vent........
"TOPPI!" Skrek jeg.
