Vanessas synsvinkel
Hjertet mitt banket hardt. Jeg stresset. Det eneste jeg ville var å ha en dagdrøm. Jeg sto med kosten og lukket øynene. Dagdrøm...... Dagdrøm.....
Jeg satt på Toppi. Barback. Vi gikk over den uendelige broen. Jeg hørte smell under broa, og Toppi begynte å galoppere. Jeg smilte og lo. Jeg så ned på meg, en eggehvit blondet kjole. På hodet hadde jeg en kranse med roser på. Det var ingen skyer på himmelen, og det var kjempevarmt. Ette vi hadde galoppert et stykke, så vi en liten øy til siden. Skulle ikke denne broa være uendelig? På øya så jeg noen mennesker. De sto å vinket til meg, og jeg vinket tilbake. Da vi kom helt fram til øya sa personene til meg.
"Har du kommet over den UENDELIGE broa?" De måpte og så rart på meg. "Jeg tror ikke den er uendelig." Sa jeg å så på klokka.
"Jeg har bare brukt 2 timer over brua. Men da galopperte jeg.." Sa jeg. Men de så forsatt rart på meg. "Du er vår nye dronning!" Ropte de å tok et hardt grep rundt armen min, og dro meg inn til midten av den lille øya.
Men der tok jeg feil, det var kjempedigert! Det var mange barer, basseng, dansegulv, butikker, folk, kirker osv..... Dette er min drømmeplass.
Hele min fine dagdrøm ble ødelagt av at noen dultet i meg. Toppi......
"Jeg er ikke død vennen...." Sa jeg beroligende og klappet han på mulen.
Jeg klarte ikke å holde meg lenger. Jeg må ri tur! Først, la meg avslutte dagdrømmen min! Dagdrøm..... Dagdrøm. Du må vente! Jeg skal ut på tur!
-
Den vårlige brisen kom og festet seg fast til meg. Ahhh........ Ingenting er mer avslappende enn dette... Jeg gikk forbi den plassen som jeg falt av, og møtte Theo. Da var jeg så irritert! Men det var for lenge siden. Det var gøy å tenke på begynnelsen på hele historien min med Theo, at jeg faktisk er forelsket i Theo. Det er noe som irriterer meg litt....... Er han forelsket i meg?
Det vil jeg ikke tenke på.
Jeg hadde satt Toppi i boksen og salt han av. Når jeg satt alene her i kafeen, kunne jeg vel prøve å få tilbake drømmen min.
Dagdrøm.......
Dagdrøm.......
Jeg så på menneskene som sto bak meg. Toppi hadde sprunget for å utforske øya, mens jeg ville til en av butikkene og kjøpe......IS!
Jeg kom til isbutikken og sa.
"Kan jeg få en sjokoladeis med strøssel?"
"Hmhme" sa mannen, mens de to personene sa til meg.
"Han snakker spantans, det må du lære deg for å være dronning her." Jeg følte meg litt rar, men takket ja til at jeg skulle lære meg spanta... Spona.... Eller hva nå det heter.
"Mohavakentoti, metrostetti ent poppel" sa jeg til iskremmannen slik st han ga meg iskrem. Jeg har nå brukt to HELE dager på å lære meg det språket. Og det hjelper meg veldig, for nå er jeg dronning over min øy.
--------------
Akkurat 500 ord i historien!
Jeg har hatt litt lite inspirasjon denne uka, og jeg prøver å komme med en ny del til onsdag😊
