- Unnskyld Martin, sa jeg lavt når vi klemte. Jeg så på han og tørket tårene hans. Hoteldøren forran oss gikk opp. Det var NIKO!
- Se hvem jeg møtte! Ropte jeg og skvatt samtidig. Jeg ga Niko en klem.
- Jeg må gå nå, sa Martin lavt. Martin hadde mitt romkort så han gikk inn på rommet mitt, men Niko merket ikke det.
- Hei! Sa jeg og smilte
- Hei! Vi møttes jo igjen! Vi ses hjemme snuppa! Jeg må rekke flyet. Ropte Niko i det han måtte dra. Han kysset meg på kinnet en siste gang før han dro. Jeg løpte til rommet mitt og åpnet døren. Der sto martin med kofferten min pakket.
- Jeg tror det er best at du drar, sa han lavt og så i gulvet.
Jeg sjønnte ingenting.
- Du liker han Niko,så gå. Dra etter han! Jeg vet du kommer til å angre vist du ikke drar! Sa han
Jeg var egentlig enig i det han sa. Jeg og Martin barre gikk ikke i lag.
Jeg tokk kofferten min og sa hadet til han. Jeg måtte bare rekke flyet hjem. Vi hadde ingen god farvel. Men, jeg gjore vel bare ting vanskelig for Martin. Vi hadde ikke følelser for hverandre, jeg var bare der fordi jeg måtte. Nå hadde jeg sjangsen til å komme meg hjem. Jeg møtte Niko uttenfor hotellet. Vi tokk taxi sammen til flyplassen. Niko var glad jeg skulle hjem sammen med han. Jeg fortalte ikke at jeg var med Martin hele turen. Flyturen var kort og gikk ganske fort. Jeg savnet ikke Martin engang. Jeg savnet bare 1. Klassen. Jeg lo når jeg tenkte på det. Pappa sto på flyplassen og ventet på meg. Jeg løpte til han og ga han en stor klem.
- Hei! Jeg har savnet deg! Sa jeg
- Jeg har savnet deg og! Hvordan har det vert? Spurte han
- Du skulle bare vist! Sa jeg og lo.
Niko kom og hilste på pappa. Niko forklarte hele turen for meg. For jeg hadde erligtalt ikke klart å finne på alt det. Men hva med mamma?
Hun var jo med en annen fyr? Jeg kunne ikke si det til pappa
Vi kjørte bil hjem. Vi hadde en helt ny bil. Jeg smilte da vi så huset.Endelig var jeg hjemme. Jeg løpte inn døren og inn på rommet. Jeg la meg i sengen og sovnet. Jeg våkner av at noen står i døren. Det var mamma! Jeg rygget unna henne.
- Hei vennen! Sa hun
Jeg bare så på henne.
- Skal du skilles med pappa?! Sa jeg og kjente tårene komme
- Nei,vennen! Jeg måtte bare finne på noe! Jeg har vært i møte med noen folk, og de har bestemt at du skal få MØTE real madrid laget!! Ropte hun og danset av glede
Jeg ble stille, jeg hadde ikke lyst til å møte de!
- Jaaa! Tusen Takk mamma! Ropte jeg
Mamma danset seg ut av rommet mitt. Jeg la meg med igjen. Jeg begynnte å tenke på Martin. Det føltes ut som om alt haddde vert en drøm. At ingenting av det hadde skjedd. Men hva ville skje når Mamma og Pappa fant ut at jeg ikke hadde vært med (Din besteveninne) i Oslo og Madrid.
Alt hun trengte å gjøre var å ringe de. En telfonsamtale unna, så var alt kjørt for meg!
Jeg sovnet av, denne gangen våknet jeg ikke før morgenen.
- God morgen! Det er første skoledag i 9. Klasse! Ropte Mamma.
Jeg så på klokken, jeg hadde faktisk god tid. Jeg kledde på meg og børstet håret. Så løp jeg ut i stuen og spiste frokost. Jeg og pappa snakket om fotball kampen jeg var på og Oslo.
Når klokken nermet seg 8, gikk jeg til skolen. Jeg tuslet nedover gaten. Jeg ser skolen og tenker på hva som kommer til å skje. Jeg åpnet porten og fortsatte innover mot skolen. Jeg leter etter klasserommet våres. Så ser jeg (Din bestevenn). Jeg løper bort til henne og gir henne en klem. Bak meg står alle i klassen min.
- Hvorfor er dere så glade for å møte hverandre? Sa Niko og lo
- Vi har jo ikke møtt hverandre på hele sommeren! Sa hun og smilte
Å nei! Nå er det over!
- Hæ? Dere var jo i Oslo og i Madrid?? Sa de forrvirret!
- Neei?! Sa hun og lo.
Det ble helt stille! ALLE SÅ PÅ MEG!
- Men jeg møtte jo (DN) i Oslo og hun sa at hun var med deg?! Sa Niko
- Hvorfor sa du det? Spurte hun
- Jeg kan forklare! Ropte jeg.
- Hvem var du med? Spurte Niko
- Jeg, jeg..., jeg løpte vekk fra alle og inn på do.
YOU ARE READING
My biggest dream
FanfictionEn helt normal jente på 13 år skal til oslo for å se Real madrid spille kamp. Hva skjer når hun uheldigvis setter seg på feil buss og havner alene med Martin?