My biggest dream

Det var da jeg forsto det det var ikke Martin!

James så meg i øynene et raskt sekund, men det føltes ut som det var en lang stund.Han holdt rundt meg og smilte til kameraet. Jeg måtte innrømme at smilet nesten var like søtt som Martin sitt smil.

- Ronaldo! små ropte Benitez og ga tegn til at han skulle komme dit.

Ronaldo nikket og ga fra seg mobilen min.

- Sorry, just one moment. Sa han og små løpte mot Benitez.

-I think we're done here, sa jeg og blunket.

Jeg smilte raskt til James og begynte å le litt. Jeg snudde meg til Martin. Han tok armen hans rundt meg.

-Skal vi gå tilbake? spurte han

Jeg nikket tilbake. Vi gikk mot rommet. Jeg så litt til siden og bakover. James sto der alene og så på mobilen.

-Hva ser du på? spurte Martin og begynte å le litt.

-Ikke noe, sa jeg litt lavt.

Vi gikk bare inn på rommet og satt oss i sengen. Bildet med et sikkerhetsbelte begynte å lyse. Vi var snart fremme. Jeg fant frem mobilen som jeg hadde i bukselommen. Jeg så på alle bildene og begynte å smile. I sidesynet så jeg at han så på meg. Han tok litt av panneluggen min bak øret mitt. Han førte ansiktet mitt mot han. Han kom nærmere og plasserte leppene hans på mine. Jeg trakk meg sakte unna.

-Du er så søt når du smiler, hvisket han.

Jeg smilte et svakt og fake smil tilbake og så ut av vinduet. Det var helt stille en lang stund, selv om jeg var livredd for landingen sa jeg ingenting.Noe var annerledes mellom oss. Jeg ante ikke hva det var, men det var noe.

Plutselig var vi i bakken. Flyet rullet nedover rullebanen. Vi var fremme i Malmö. Farten på flyet ble svakere og svakere, til slutt stoppet det. Bildet av sikkerhetsbeltet slukket. Jeg reiste meg og tok tingene mine. Jeg sto og ventet på at Martin skulle bli ferdig å skifte så vi kunne dra. Martin hadde snart fått på seg dongeribuksen idet døren går opp.

- Are you guys ready soon, Oh sorry! Sa James flau. Jeg stormet etter James som var veldig flau.

Martin ble igjen på rommet.

-We have not done anything just so you know, forklare jeg raskt.

-Oh, I had not mind if you guys had done something either, sa han og lo.

-He was just changing, sa jeg forsikrende.

Før vi viste ordet av det, var vi på tur ut av flyet.

-Sorry, i have to wait for Martin.

-Okey, see you later.

James gikk ut av flyet og jeg så endelig Martin på tur mot meg. Martin gikk rett forbi meg, som om jeg ikke fantes. Jeg sto der forvirret, et stykke etter Martin kom Benitez. Han ga meg noen papirer og andre ting. Så forsto jeg, jeg og Martin skulle jo ikke være offisielt enda. Utenfor sto det masse presse. Men de var ikke så interessert i meg fordi de trodde jeg var en av teamet. Vi fortsatte raskt inn i en taxi.

-----------------------------------------------------------

Endelig var vi fremme på hotellet. Jeg gikk inn i resepsjonen.

- Du har fått hotellrom med martin, det er rom 120. hvisket Benitez

Jeg gikk til damen i skranken.

-Room number 120, i have a reservasjon with on a room for two, forklarte jeg. Damen snakket svensk, men jeg ville ha henne til å tro at jeg var fra utlandet.

-First who are you, you look really young, are you a fan? Sa hun og så strengt på meg.

Jeg kom til å tenke jeg er jo bare 13 og et halvt år, men jeg så jo eldre et men uansett. Benitez kom mot damen.

- Just give her the key, or i will make sure you get fired.

Damen ble flau og stresset med nøkkelen.

- Here you go, have a nice stay. Sa damen og smilte

Jeg tok med meg baggasjen og snudde meg.

- The boys are training right now, so Martin will come later. Forklarte Benitez.

Jeg fortsatte mot heisen, og trykket på 1. etasje. Heisen gikk oppover, så gikk jeg videre mot rom nummer 120. Jeg kunne se rom nummer 120. Jeg små spurtet nedover gangen, låste raskt opp døren og kastet meg i sengen. Jeg fant frem mobilen og så på bildene igjen. Alt var uvirkelig, men når juleferien var slutt så var det tilbake til skolen og hverdagen. Martin skulle tilbake til Madrid og vi måtte ta farvel. En tåre rant nedover kinnet mitt. Jeg ville prøve å være så mye med han som mulig før vi måtte si farvel.

Etter flere timer på mobilen var ventingen over. Jeg hørte snakking utenfor døren og listet meg bort til døren. Jeg ville overraske han. Døren låste seg opp, jeg gjorde meg klar til å kaste meg på han. Døren gikk opp og jeg hoppet på han og kysset han på nakken. Jeg tok tak i håret hans. Men håret hans var mørkt. Det var da jeg forsto det. Det var ikke Martin.

-(DN) ?!

Hva synes dere? Gjerne kommenter under.