My biggest dream

Dag 1 i Kiel del 1

- God morgen, hvisket han meg i øret.
Jeg kysset han og la meg ned i sengen igjen. Jeg var så trøtt, men så straks jeg husket at vi var i Kiel hoppet jeg opp.
- Hvor lenge er det til vi er fremme?
- To timer tror jeg, du kan fikse deg og så går vi å spiser frokost. Forklarte han.
- Okei, sa jeg og gikk inn på badet.
Jeg sminket meg ferdig i mens Martin slettet håret mitt. Jeg undret på hva jeg skulle ta på meg. Det va ikke fullt vinter, men heller ikke sommer her. Jeg hadde ikke med meg så mye da vi skulle handle en del her. Mote var min store lidenskap liksom. Martin var ferdig med håret mitt, så kysset han meg raskt på halsen og gikk ut. Etter en stund kom jeg også ut av badet. Han hadde pakket alle tingene vår klart allerede,
- Du er best vennen, sa jeg og ga han en stor klem.
- Jeg tenkte dette passet fint til i dag, du kan bare bytte eter vi har kjøpt nye klær senere, sa han å pekte på klærne som var lagt frem.
Jeg skiftet raskt. Så tok vi koffertene med til heisen og gikk ned. I heisen sto det en på min alder ca.
- Omg, shit er det deg? Spurte hun.
- Ja det er meg, svarte Martin og smilte bredt.
- Kan jeg få et bilde plis? Spurte hun med store glade øyne.
- Selvfølgelig.
Så tok de et selfie rett før vi var nede. Så ga Martin hun en klem.
- Hvem er du egentlig? Spurte hun plutselig da vi kom ned.
- Det er en venn av meg, svarte han og smilte.
- Oja, hadet bra! Ropte hun med en lys stemme.
Da var det to ting som slo meg, det der var meg for noen måneder siden, men kalte han meg akkurat en venn??
- En venn? Spurte jeg da hun var gått.
- Jeg trodde ikke du ville at alle skulle vite det?
- Åh, jeg vet. Men alt dette er så nytt for meg, aldri har jeg måtte holdt noe slikt hemmelig så lenge. Men tenk da, det der var meg før vi ble kjent, pluss at hun er like gammel som meg.
- DN, du er min. Uansett va du vil, så respekterer jeg det. Du er alt for meg selv om vi ikke har kjent hverandre så lenge, uansett alder. Men kan vi ikke bare kose oss i dag, så snakker vi i kveld på Spa? Spurte han og holdt rundt meg i mens vi gikk bortover til frokosten.
- Ja det høres bra ut, sa jeg positiv og smilte til han.

Vi fant oss et ledig bord helt innerst.

-Bare sitt her, jeg går å kjøper mat til oss. Sa han.

Jeg satt meg ned og tok opp mobilen. Gårsdagens bilder på snap var så søte men samtidig surrealistisk. Alt dette var uvirkelig. Jeg la ut ett av bildene på privat brukeren min. Jeg hadde fått masse snaps, på alle sto det noe om oss. De fleste viste om oss, men for noen var det nytt. De var sjokkerte og lurte på mye. Selv bestevennene mine lurte enda på hvordan alt dette ble til. Jeg hadde ikke fått nok tid hjemme til å forklare alt til de. Men snart var det tilbake til hverdagen. Bursdagen min var ikke før til sommeren. Det var så lenge å vente på å bli 16. Men om planen min gikk som den skulle, trengte jeg ikke vente så lenge.

Endelig kom han tilbake med henda fulle med mat. Shit så utrolig kjekk han var, med og uten klær. Han var breath taking rett og slett. Smilet, håret, øynene, kroppen, og personligheten. Alt var ubeskrivelig. Jeg tok en snap av han da han kom mot meg med maten.

-Baguette og vann til meg og amerikanske pannekaker og eple juice til deg, sa han med et smil om munnen.

-Jeg elsker deg, vet du det?

Han satt maten på bordet og kysset meg. Martin holdt rundt meg i mens vi spiste. Jeg følte meg så trygg i hans armer.

-Er du klar for Kiel, spurte han etter vi begge var ferdig å spise.

-Ehh, jaaa! Er det egentlig et spørsmål, sa jeg og lo.

Martin reiste seg og tok hånden min.

-Let's go darling

Jeg smilte og tok hånden. Hånd i hånd gikk vi mot utgangen i båten omringet av folkemengden som også skulle ut. Jeg lurte på hva han hadde planlagt for oss. Selv om tiden var kort da båten gikk tilbake i kveld. I mens vi sto i kø kom en mann bort til oss.