Rosabell

Kapittel 13

Hun sto sånn lenge før hun såvidt fikk fram "Du... Du....Du er" men så stoppet hun igjen. "Jeg er en havfrue " fullførte jeg for henne. Hun sveget hardt. "Ja..." Sa hun sakte før hun fortsatte, litt kjappere nå " det er du ".

~

Det så ut som hun tenkte seg om. " du er det, ikke sant?" Sa hun. " Ja, jeg er det" svarte jeg henne.

~

Hun så fortsatt like forskrekket ut. Det eneste hun gjorde var å stirre ned i vannet. Halen min lå der og glinset i sola. Jeg så ned, jeg og. Jeg syntes det var like rart som det hun syntes at det var. Vi sto sånn lenge.

~~

Jeg så opp på henne. "Du kommer vel ikke til å si det til noen, gjør du?" Spurte jeg, litt redd for hva hun skulle svare.  Hun så opp på meg og smilte "Nei, klart ikke. Hva har man vel venner til?". Jeg smilte tilbake. Hun ante ikke hvor letta jeg ble akkurat da.

~

Jeg tenkte meg litt om før jeg forklarte henne "Hvis jeg går i vannet, blir jeg havfrue. Senere hvis jeg går opp igjen, blir jeg menneske. Da har jeg bein igjen". Jeg tok en pause for å sjekke om hun hang med. "Det var derfor jeg ikke ville bade."

Hun sa ikke noe, så jeg fortsatte. "Jeg var redd for hva du kom til å si. Kanskje du ikke ville være vennen min lenger, og kanskje du kom til å fortelle alle om det." Forklarte jeg henne. Det var jo det hun hadde spurt om, hvorfor jeg ikke ville bade.

~

"Du trengte ikke å være redd for det. Jeg er vennen din, og det vil jeg alltid være, uansett om du har hale eller bein. Vi er bestevenner, og bestevenner holder på hemmligheter, ikke sant?" Sa hun.

~

Jeg smilte, og gad henne en klem. Jeg er så glad for at vi var bestevenner.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Ja, det gikk jo bra. Det var flere som ville hun skulle fortelle det. Håper de ble fornøyde. ;)

Stjerne_historie