Rosabell

Kapittel 25

Alle holdt pusten. Ingen visste hva som ville skje. Men snart ville vi finne ut av det.

~

Vi fulgte spent med da et nesten magisk lys ble fylt opp i merket i veggen. Det var i samme blåfarge som ringen min, som nå satt i veggen. Det så ut som lysende vann fra dypet.

~

Etter det så vi et rødt lys fylle seg opp i det andre merket. Ringen som Eline akkurat hadde hatt på seg lå ved siden av.

~

Så ble et grønt, magisk lys fylt opp i den siste av merkene på veggen. Ved siden av var den grønne ringen til Nixie.

~

"Hva gjør vi nå?" Spurte Eline etter at alle hadde begynt å puste igjen. Ingen svarte. Vi flyttet blikkene våres fra veggen til Eline. Vi vendte blikkene våres tilbake til veggen. Det var helt stille. Alle ventet på at noe skulle skje.

~

"Vi må vel lese videre i boka." Sa Nixie etter en stund. Eline snudde seg stille og gikk for å hente boka.

~

"Du sa jo at det sto i boka at ingen visste hva som ville skje" minte jeg dem på. Hun sukket oppgitt og la den fra seg.

~

Etter en stund med mer stirring i veggen, noe som sikkert så idiotisk ut, kom Josefine med et svar. "Dere kan prøve å ta på dere ringene deres" sa hun. Jeg syntes det var rart fordi jeg hadde tenkt at det skulle skje noe når vi satte ringene inn i veggen. Jeg hadde  ikke trodd at det skulle skje noe når vi tok dem ut.

~

Jeg kom til konklusjonen at jeg ikke hadde noen bedre ideer. Jeg hadde ingen ideer i det hele tatt. Derfor gjorde jeg som hun foreslo.

~

Vi tok på oss ringene alle tre. Vi ventet litt. Nei, vi ventet lenge, men ingenting skjedde.

~

Det gjorde meg litt irritert. Vi hadde ventet en god stund på at noe skulle skje. Det eneste vi visste var at noe kom til å skje. Vi visste ikke det helt sikkert heller. Tenk om vi hadde gjort alt dette, og ventet så lenge, bare for at et teit lys skulle fylle seg opp! Det var ikke et teit lys. Jeg syntes lyset var vakkert, men jeg begynte å bli veldig sint. Det syntes jeg at jeg hadde god grunn til å være. Det var ikke til å holde ut!

~

"Ååååå!!" Skrek jeg og strakk ut armene i aggresjon. Sekundet etter gikk det et gisp igjennom rommet. Det ble enda mer stille en det allerede hadde vært. Vi sto som frosset. En uro la seg over rommet. Alle så skrekkslagne ut.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Hva tror du skjedde?

Hvorfor var alle så skrekkslagne?

Et lite tips; det var ikke fordi Rosabell var sint.

stjerne_historie