The future is all about us (Norwegian)

Del 2

13 år senere

____________________________________________________________________________________

Klokka ringer. Jeg spretter opp i senga, og drar til meg klokka. Jeg leter etter den dumme slå av knappen på klokka mens den ringer i mørket. Jeg skrur den av og setter deg tilbake på bordet. Jeg strekker meg og reiser meg opp. Klokka er bare halv 3. Mitt på natta. Jeg står så tidlig opp for å kunne ri. Det er mitt i sommerferien. To uker igjen. Det skal begynne en ny gutt i klassen, Fredrik heter han.

Jeg skynder å kle på meg. Jeg tar på meg en svart ridebukse, en hvit ull genser, en slags skinn beskyttelse greie og et par svarte fingerløse hansker. Når jeg kommer ned til døra tar jeg på støvlene, og tar opp hjelmen. Mamma og pappa vet jeg drar hver morgen. Jeg låser opp døra og går ut. Det har snødd i natt. Jeg har ikke på jakke, for jeg kjenner ikke kulda som alle andre gjør.. Det er merkelig egentlig. Hvorfor gjør jeg ikke det egentlig?

Jeg lukker døra etter meg og springer til stallen på 10 sekunder og den er ca 50 meter unna... Det er og noe jeg er god til. Jeg er den raskeste i klassen, de synes jeg burde begynne på friidret, eller  vil noe. Men det vil ikke jeg. Jeg vil ri. Jeg vil bli en proff rytter. Som om jeg ikke er det allerede da, haha.

Jeg drar opp døra til stallen. Jeg går bort til tvilling hestene mine. De er like gamle som meg, og ble født akkurat samme dag som meg! Er ikke det utrolig, de er gaven min. Og mine beste venner i hele verden. De heter Iskrem og Isball. Ja, jeg vet, koko navn. Men begge to er kritthvite. Eller, nesten. Iskrem har svarte korte sokker, som vi kaller det, mens Isball har et svart øret. De er blandingsrase av Andalusier og Frieser. De beste rasene her i byen. Jeg pleier å enten ri dem annen hver dag, eller begge to på en gang, jeg vet, veldig sprøtt.

"Iskrem, Isball!" Sier jeg, og to hestehoder blir løftet opp med et ivrig glis. Bokstavelig talt, de viser tennene, haha. Det er en greie de har. De gjør det hver gang jeg kommer. Og de kan navnene sine, så det er ganske greit egentlig. "Der har vi favoritthestene mine!" Når jeg sier det begynner de å vrinske lykkelige hele tiden. "Isball, la meg se på forbeinet ditt." Sier jeg nervøst. Isball ble bitt av en hoggorm for en liten stund siden, så jeg kan ikke ri ham. Det var hoggorm sesong så, ja. Jeg åpner døren til boksen hans, og han skritter spent mot meg. Han bøyer hodet så jeg kan gi ham en klem. Begge tvillinghestene mine gjør alltid det. Og selvfølgelig må jeg jo bare gi dem en klem!

Vel, siden Isball ikke kan ris, må jeg ri Iskrem. Eller jeg MÅ jo ikke, men jeg vil jo det, liksom. Det er Iskrem! Hvem vil vel ikke ri Iskrem?! 

Jeg går i enden av stallen og åpner opp en dør. Jeg går inn og kommer til kjempemye hesteutstyr, fòr og mye mye mer. Jeg går bort til salene. Det er 20+ forskjellige saler. Jeg løfter opp en svart sal, med falskt pels rundt selve setet. Jeg går bort til boksen til Iskrem. Jeg setter salen siden av porten. Jeg går tilbake til sal rommet og går til tøylene, og salunderlagene. Jeg bruker for det meste bare svarte og hvite ting. Min nye stil, hehe. Jeg tar opp noen røde tøyler med en frieser på sidene, det er et merke som pappa laget. Pappa eier Frieser-bransjen kan man si. Det er han som har alle de fineste frieserne i byen, og faren til Iskrem og Isball er den fineste hannen. Eller, egentlig den aller fineste, hehe. Pappa rir dressur med ham i konkurranser. De pleier som regel å få første plass. De har bare fått førsteplasser siden jeg var 6 år! Og det er jo syv år siden så, det er veldig mange førstepremier! Han pleier å være med på 10+ i året. Er ikke lite heller, akkurat. Og mamma? Hun er hjemme og ordner til, så det ser bra ut. 

Jeg tar også opp et rødt salunderlag som er rødt, og nede til venstre er et stort området hvitt, og helt inntil hjørnet er enda en frieser. Det er sånn på begge sidene av underlaget. Jeg tar det med ut i stallen og legger det på siden av salen. Jeg går tilbake og finner noen mørkerøde bandasjer. Jeg går bort til Iskrem igjen, og han står med hele hodet over gjerdet og venter på meg. Haha, han gjør det hele tiden når han vet jeg har noe godt. Åh! Jeg glemte å si noe. Iskrem er hannen av tvillingene, Isball er hoppa. Det burde egentlig vært omvent, men who cares?

Jeg går oppi bøtta mi, det er epler, pærer og gulrøtter der. Også er det jo selvfølgelig stellegreier også da. Jeg tar opp en gulrot. "Vil dere ha?" Sier jeg lokkende. Iskrem skakker på hodet, og Isball løfter opp høyre hov for å vise at han kan trikse. For noen tiggere assa. Jeg ler og tar opp en gulrot til. Jeg tar ut høyre hånda til Isball, og venstre til Iskrem. De tar hver sin gulrot nøyaktig på likt! Noen ganger skjønner jeg ikke hvem de er! hahahahah. 

Jeg begynner å stelle begge, og så tar jeg tøylene på Iskrem. Jeg leier ham ut i selve stallen, og han står helt rolig selv om han ikke er bundet. De er veldig snille skal jeg si deg. Jeg tar på bandasjene først, så sal underlaget og så til slutt salen. Jeg lukker porten til boksen hans. Klokka er fem nå. Jeg får to timer på å ri. Det er  bedre enn ingenting det. Jeg tar tak i tøylene, tar venstre foten i stigbøylen, løfter høyre foten og drar meg på. Jeg gir Iskrem et klapp som belønning for at han ikke gjorde noe tull. Han pleier å gjøre det.

Jeg rister to ganger, ikke for hardt i tøylene og han begynner å trave. Vi traver til vi kommer til veien, men begynner så i kort galopp. Jeg holder meg i takten, men så rister jeg en gang til i tøylene, og tar så tak i manen hans, og vi begynner å komme oss i høyere fart. Jeg står i salen så det ikke føles så ubehagelig for ham. Jeg rister fem ekstra ganger i tøylene og vi galopperer like raskt som lynet! Jeg svinger til høyre, rett mot et gjerdet og man skulle tro det var over for oss, men akkurat i siste liten hopper Iskrem med glans over gjerdet, akkurat som om det var sakte film. Han lander først med forbeina og så med bakbeina. "Prrrr..." Sier jeg etter at vi har kommet over. Jeg klapper han på siden, når han stopper.

Når det ble lysere fikk jeg ham inn, for vi pleide å spise frokost på denne tiden. Da jeg kom hjem var klokka allerede ni.

____________________________________________________________________________________

Håper dere likte denne delen! Hva vil skje videre tro? dun dun duuuun.. :o