Hvite, ubetydelige løgner

12 1 1
                                    

"Går det bra?" spør jeg. En tåre triller ned hennes kinn. Øynene er røde og hovne. Tåren er svart og maskaraen renner. Jeg strekker ut hånden for å tørke vekk tåren. Men hun skyver vekk hånden min. "Jada" svarer hun. Hun lyver. Det vet jeg. "Det er helt tydelig at det ikke går bra" sier jeg og ser på henne med et bekymret blikk. Øynene våre møtes, men hun ser ned som om hun skammer seg. "Det går bra" sier hun i en irretert tone. Stemmen hennes skjelver. "Hva har skjedd?" Spør jeg. "Kjærsten min slo opp" sier hun lavt. Jeg tenker egentlig "yess" inni meg, men jeg burde vel være forståelsesfull om jeg i det hele tatt skulle hatt en sjans på den jenta. "Jeg er lei for det" sier jeg. I det det kommer ut høres det mer ut som et spørsmål. Det høres mer ut som "er jeg lei for det?" enn "jeg er lei for det". Idet jeg sier det, ønsker jeg så inderlig at jeg kunne ta det tilbake.

Forsettelse følger. Beklager for kort del og lang tid siden sist

You've reached the end of published parts.

⏰ Last updated: Aug 25, 2016 ⏰

Add this story to your Library to get notified about new parts!

BillyWhere stories live. Discover now