Billy

Dådyrøyne

Det er tirsdag idag. Idag er av de dagene jeg tenker for mye på fortiden og for lite på hva jeg har. Idag er den dagen jeg savner min søster, Carla mest. Det lille englebarnet med langt, lyst hår og brune øyne. Ganske lik meg på mange måter, bare at jeg ikke har lyst hår.
Huset er så stille nå. Det er morgen. Pappa sover fortsatt. For jeg våknet litt for tidlig, igjen. Hater når det skjer. Jeg legger hodet ned på puten og prøver å sove igjen.
Etter fem lange minutter gir jeg opp. Hva er vitsen? Så derfor står jeg opp. Stille og rolig lister jeg meg bort på badet for å ta en dusj. Jeg tar av meg klærne og stiger inn i dusjen. Dusjhodet er noen centimeter over hodet mitt når jeg skrur på vannet. Det iskalde vannet treffer meg som nåler mot huden. Det er så kaldt. Jeg har bare lyst til å skru om til varme, men nei, ikke idag. Det kommer ikke på tale engang.
Idag vet jeg at det kommer til å bli en lang dag. Jeg bare føler det på meg. Det er som et kaldt gufs som ber meg om å sove ut dagen. Men jeg savner synet av Nickie. De mystiske øynene hennes. Måten det å få henne til å smile er som å vinne en gullpokal. For helt ærlig, det er nesten umulig å få henne til å smile. Den jenta er noe for seg selv. Men enhver person kunne sett skjønnheten i øynene hennes. Måten hun bare trekker på skuldrene som om ingenting enser henne en tanke. Akkurat da slår det meg, dette kommer ikke til å bli enkelt. Viss den jenta ikke enser en tanke, kan det bli litt av et spill å få henne på kroken.
Når jeg er ferdig å dusje, kler jeg på meg noen slitte jeans og en svart t-skjorte.

Jeg står utenfor skolen nå, og stirrer ned i mobilen. "Jeg savner deg" skriver jeg og sender til Carla. I det øyeblikk kommer Nickie bort til meg. "Hei" sier hun. Jeg kjipper meg. "Hei" sier jeg fort. "Hvordan går det?" spør hun. "Det går bra, hva med deg?" svarer jeg og ser opp på henne. Øynene våre møtes. Jeg prøver å smile. "Det går bra. Blir du med inn?" Spør hun. Jeg nikker og vi går inn i det store bygget. "Du? Kan jeg spør deg om noe?" sier jeg og ser på henne. "Joda. Spørs hva" svarer hun og ser på meg med dådyrøyne.

Sorry for at d ikkje he komt ny del på ei stond. Skal skrive meir etterkvart