The brødskive

The Brødskive part 1

Jeg kjørte bilen min på full hastighet bortover motorveien, jeg myste noe på veien, det var noe brunt, men jeg fortsatte å kjøre. Den brune flekken på fortauet ble mere synligere, jeg prøvde å bremse, men det var for sent. Plutselig traff jeg den, bilen spinnet rundt og krasjet i et stort skilt. Jeg hadde knapt bevissthet, men så hva som lå foran meg, det jeg traff.. en brødskive.

*9 måneder etter ulykken*

Bestevenninnen min kom mot meg, hun het Gundalv, men ville helst bli kalt Gandalf. Vi synes at Gandalf var et mye mere sexy navn, og det tiltrukket guttene mer. "Hei Tarmhild, så fine øyenbryn du har fått!" sa Gandalf. "Takk, jeg tok endelig motet til meg og prøvde meg på mørke monobryn, det ser ut til å tiltrekke guttene". Bertil gikk forbi oss, hun var en av de mest populære jentene i klassen, og hun hadde alltid med seg brødskiver på skolen. Da Bertil gikk forbi oss la jeg merke til noe, hun holdt et brød i hendene sine. Gandalf og jeg vekslet blikk, det ble stille, for stille..

"Går det bra.. Jeg mener.. etter.. du vet, ulykken?" Gandalv så ned på gulvet, Gandalf likte ikke å prate om sånne ting, det forstod jeg godt. "Jeg kommer over det" sa jeg, jeg ville ikke sette Gandalf i en ubekvem situasjon. Gandalf smilte bredt, "La oss gå til timen!", Gandalf dro meg i armen bortover til klasserommet vårt, 18a. "Jeg kan ikke, jeg skal til Svit Mint i dag". Jeg rev meg løs fra Gandalf's grep og løp til Svit Mint's kontor. Jeg fant døra og gikk inn. Skolens psykopat het Svit Mint, hun er veldig hyggelig og har alltid svar til våre spørsmål. Hun er egentlig en psykolog, men vi foretrekker å kalle henne psykopat isteden for.

"Sett deg, mitt barn" sa Svit Mint. Jeg satt meg ned i en av de grønne stolene. "Hvordan går det?", spurte hun. "Ikke særlig bra egentlig, jeg kommer ikke over det.. ulykken..". Det ble stille en stund før Svit Mint tok ordet, "Tarmhild.." begynte Svit Mint, "Du har vært gjennom en traumatisk opplevelse, og jeg kan ikke forestille meg hvordan du har det, men du må prøve å slutte å tenke på det. Du må lære deg å stole på brødskiver igjen!". Jeg stoppet opp, hjertet mitt dunket fortere. Det var de ordene jeg aldri trodde jeg skulle høre mer, tårene rant nedover kinnene mine, jeg trengte luft. Jeg løp bortover gangen og ut ytterdøra. Jeg trakk inn et dypt drag med luft og pustet ut igjen. Ville jeg noen gang komme over ulykken, og ha et normalt liv? Neppe, men det var noe sant i Svit Mint's ord.. Jeg måtte lære meg å stole på brødskiver igjen, koste hva det koste ville.

-------------
Dette var første kapittel av Brødskive serien, som dere ser så er dette egentlig bare tull, jeg gjør bare dette for å more meg selv. Hvis dere har lyst å være med i Brødskive boka så kan dere skrive i kommentarfeltet under, dere må ha med alder, hårfarge, personlighet og andre småting dere kunne likt å hatt med.

Neste kapitler:
- The Brødskive part 2
- The Fault In Our Brødskiver
- Faen ta brødskiver