ANDERS

Anders er syv år, han bor sammen med mammaen sin Anne, lillebroren Peter, som er fem år og storesøsteren sin Emma som er åtte år. Anders er liten av vekst, ikke stort større en Peter og klart den minste på skolen. Det tok ikke lang tid før Anders ble ertet fordi han er liten, fordi han er litt barnslig og ikke snakker helt reint, og ikke minst fordi han av og til tisser i buksen. Nå er det endelig sommerferie og Anders gleder seg, to måneder uten plageåndene på skolen.

UHELLET

Anders skynder seg hjemover, han hadde det så travelt med å komme seg fra skolen at han hadde hoppet over å gå på doen før han løp hjemover, nå angrer han på det. Han prøver å holde seg samtidig som han går så fort han bare kan, det er vanskelig han kjenner trykket øker for hvert skritt han tar. Han nærmer seg blokken der han bor, han skal ikke hjem til leiligheten der han bor, men til Åse som pleier å passe ham etter han er ferdig på skolen til Anne kommer fra arbeid. Endelig er han fremme ved ytterdøren til blokken, ham fomler litt med å finne nøkkelen, det er vanskelig å konsentrer seg. Endelig finner han nøkkelen, i det han stikker den i nøkkelhullet klarer han ikke mer, vått og varmt tiss renner ut i underbuksen, fortsetter nedover beina hans før det ender i en liten dam ved føttene hans. Tårene kommer i det han får opp døren, han er flau over at dette skjedde igjen og vet at mamma vil bli sint. Han går til døren til Åse og ringer på, Åse åpner døren med Bjørn, sønnen som er tre år ved siden av seg. «Hei på deg Anders smiler hun» hun ser tårene til Anders og oppdager med en gang grunnen, «men stakkers deg, lille venn, kom inn» sier hun. I entreen hjelper Åse Anders med skoene, «Det er vel ingenting å gråte for alle små gutter har uhell av og til» sier Åse, uvitende om at Anders sine uhell er litt oftere enn «av og til» Åse løfter Ander opp, «kom så skal Åse ordne dette.» hun bærer ham til baderommet der hun legger ham på stellebordet til Anders. «Jeg vil isse ligge hæl jeg e isse baby.» hulker han. «Nei selvfølgelig er ikke Anders baby» sier Åse i en tone som nesten motsier det hun sa, «men det er lettere for Åse å vaske Ander ordentlig når han ligger på stellebordet.» Åse åpner knappen i buksen til Anders og trekker ned glidelåsen, «Nå må anders løfte litt på stumpen» sier hun, Ander gjør som han får beskjed om og Anne trekker buksen og underbuksen ned og trekker dem helt av. Anders forsøker sjenert å dekke tissen sin. «Anders trenger ikke være sjenert, han må ta vekk hånden sin sånn at Åse kan vaske ham ordentlig.» sier Åse. Nølende fjerner Anders hendene og den venstre tommelen finner veien til munnen. «Sånn ja det var bedre» smiler Åse og åpner en pakke stelleservietter som hun bruker til å vaske Anders med. Når hun endelig er ferdig, stryker hun Anders forsiktig på kinnet, «nå må Anders være flink gutt og høre på Åse.» sier hun med et trøstende tonefall som har den motsatte virkningen på Anders, han blir mer nervøs. «Anders vet at Bjørn ikke har begynt å gå på potten enda.» Det visste Anders, han hadde ofte sett at Åse byttet på Bjørn, nettopp på den plassen han ligger på nå, han hadde i stillhet lurt på hvordan det vil være å ha bleie på. «Derfor har ikke Anders underbukse du kan låne» Åse tar en bleie fra hyllen over stellebordet, «derfor må Anders ha bleie på til Åse har fått vasket og tørket klærne hans.» Anders drar tommeltotten ut munnen, «Nei vil isse ha belje!» hulker han og begynner å grine igjen. Åse ser litt strengt på ham, «men Anders har ikke noe valg,» sier hun bestemt og før Anders rekker å reagere har hun løftet stumpen hans opp etter anklene og lagt bleien på plass under ham, «det er vel ikke så farlig å ha bleie på, det er bare Åse, Bjørn og Anders som er her» sier hun og drar bleien opp foran og fester tapen. «Men bale babye ha belje på» hulker Anders, Åse smiler og løfter Anders ned fra stellebordet, «neida det er nok en god del store gutter som også har bleie på» sier hun. «Nå går vi å finner noe mat og koser oss» sier Åse, «men jeg må få bukse på» sier Anders, «jeg er redd for at Bjørn ikke har bukser som passer, men det er vel ikke så farlig» hun tenker seg om, «kanskje Bjørn og vil gå uten bukse?» spør hun «JA!» jubler Bjørn og Åse smiler, «Mamma tenkte nok det» sier hun og trekker buksen av ham. Åse tar Bjørn og Anders i hver sin hånd og leier dem ut på kjøkkenet.