En pod Fan fic

Del 10

Sondre fortsatte å springe etter Ruben, uten at han visste hvor han var. Sondre snudde seg til venstre, også til høyre, da fikk han øye på Ruben, sitte sammenklemt i et hjørne og stirre i en vegg.

-Ruben, hva er det? Hvis du vil snakke, kan du snakke med meg. Sa Sondre og satte seg atme Ruben og så på han og smilte.

-Det..... Det er ingenting. Sa Ruben og så seg vekk, han sukket stille og så tilbake. Sondre tok Ruben på skuldrene og smilte.

-Jeg er vennen din, og det vet du. Jeg liker ikke å se deg trist, det klarer jeg absolutt ikke! Sa Sondre. Ruben så på Sondre og bøyde hodet sitt mot han.

-Jeg vil gjøre noe jeg alltid har ønsket å gjøre. Sa han. Sondre hev et øyenbryn og bøyde seg bakover. Sondre var redd, hva ville skje? Ruben smilte igjen.

-Hva mener du? Spurte Sondre. Et enkelt spørsmål, som Sondre ønsket et enkelt svar på. Sondre nikket og så spørrende igjen på Ruben.

-Jeg har egentlig ikke en kjæreste som heter Pernille.... Sa Ruben. Sondre var forskrekket, han røyste seg kjapt opp og så rart på Ruben.

-Har du lyvet for alle oss sammen?! Har du virkelig det?! Spurte Sondre irritert. Ruben røyste seg opp og så på Sondre.

-Jeg hadde en kjæreste som het Pernille, men hun var bare sammen med meg fordi hun ville ha pengene mine. Sa Ruben. Sondre sukket og så trist på Sondre, Ruben så på Sondre og bøyde seg fram mot han igjen.

Melding til alle sammen!

Jeg skal slutte å skrive sånne lange info tekster på slutten av delene nå, det bruker for stor plass. Så hvis du liker historien, gjerne vote, og kommenter, og fortell vennene dine om denne historien!