Del 11

123 3 1
                                    

Sondre så på Ruben, Ruben så på Sondre.

-Jeg har lenge ønsket å gjort dette. Sa Ruben, og bøyde seg fram mot Sondre og kysset han, lenge.

-Ruben..... Fikk Sondre frem. Sondre trakk seg litt tilbake og så på Ruben. Ruben hev et øyebryn.

-Hva var det? Spurte Ruben. Sondre sukker og så ned på bakken, han slo med den ene foten.

-Jeg vet ikke Ruben, der blir bare så komplisert. Sa Sondre. Ruben sukket og så på Sondre.

-Ja men, det trenger ikke å bli komplisert. Sa Ruben. Sondre så på Ruben og nikket.

-Men vi kan ikke fortelle noe til Dennis, eller Preben! Sa Sondre strengt, Ruben nikket og smilte. Ruben bøyde seg fram mot Sondre igjen, og ga han en stor klem.

-Jeg lover. Hvisket Ruben i øret på Sondre og smilte for seg selv, lenge.

-Er der virkelig 18 Mai idag? Spurte Sondre og lo, Ruben klemte fortsatt rundt Sondre, og begynte å le.

-Ja Sondre, det er faktisk det! Sa Ruben. Sondre lo igjen og holdt skikkelig hardt rundt Ruben, han ville ikke slippe, ikke nå.

-Men, skal vi dra tilbake? Spurte Sondre. Ruben nikket og slapp taket og så på Sondre.

-Men vi kan ikke fortelle Preben, eller Dennis om dette, lover? Sa Ruben. Sondre nikket og strakte ut hånden.

-Lover. Sa Sondre. Ruben tok i armen og smilte. Sondre slapp armen til Ruben og så gikk de tilbake til huset, glad begge to.

Da de kom til huset, sto Dennis i dør åpningen og så på begge to.

-Går det bra med deg Ruben? Spurte Dennis. Ruben nikket og smilte.

-Hva var det da? Spurte Ruben. Dennis snudde seg, gjett hvem som kom ut, Pernille.

-Hei, Ruben.... Sa Pernille. Sondre så rart på Ruben, Ruben var redd, hva kom til å skje?

En pod Fan ficWhere stories live. Discover now