En pod Fan fic

Del 27

Ruben så trist på Sondre og satte seg ned på en benk som var inne på politistasjonen, han sukket og holdt hodet i hendene.

-Jeg beklager... Sa Sondre og satte seg atme Ruben. Ruben tittet frem på Sondre, men så fort vekk igjen.

-Du kunne vel ha trekt deg tilbake.... Sa Ruben. Sondre fikk enda mer dårlig samvittighet, han måtte innrømme noe.

-Jeg innrømmer! Jeg synes kysset var godt! Sa Sondre. Ruben så trist på Sondre og nikket.

-Jeg flytter ut imorgen.... Sa Ruben og røyste seg opp. Sondre så rart på Ruben, men det kom fort opp for han hva han hadde gjort.

-Nei! Det kan du ikke gjøre! Sa Sondre. Ruben svarte ikke han så bare på Sondre, han var i sin egen verden. Var det egentlig verdt det å dra ifra Pernille?

-Jeg snakker ikke mer til deg.... Sa Ruben. Sondre fikk en tåre og så overasket ned, han så på skoene. Han minnet seg kvelden før da de var i containerern.

-Hva med?! Sa Sondre, Ruben så stygt på Sodnre, så Sondre holdt munnen sin igjen.

-Ikke snakk! Sa Ruben irritert. Sondre så ned på gulvet igjen, Sondre sukket igjen og sparket.

-Det er ikke meg du skal være sur på, det var ikke jeg som fikk deg hit... Sa Sondre og gikk sakte mot utgangs døren. Ruben nikket, idet Sondre åpnet døren, hørte han noe.

-Sondre? Sa Ruben og gikk mot Sondre. Sondre snudde seg og så på Ruben.

-Jeg vil si deg en ting før du drar.... Sa Ruben. Sondre lyste opp og smilte, han så på Ruben. Ruben tok hendene til Sondre og smilte.

-Ja? Sa Sondre. Ruben smilte igjen og holdt hodet mot øret til Sondre.

-Jeg elsker deg.... Sa Ruben. Sondre frøs til, han fikk prikker gjennom ryggen. Ruben snudde seg og gikk sin vei, Sondre snudde seg og åpnet døren kjapt.

Tilbake til Dennis
Dennis satt for seg selv ved trappa ute for politistasjonen, han ville også møte broren sin, men det var ikke sikkert Ruben ville møte han. Sondre kom overaskende ut, men med tårer i øynene, han satte seg atme Dennis.

-Velkommen tilbake.... Sa Dennis. Sondre så på Dennis og smilte litt, men så kom det flere tårer, Dennis så rart på Sondre.

-Hva er det? Spurte Dennis og strøk Sondre på ryggen, som om det med Ruben og kysset aldri skjedde. Sondre brydde seg ikke, han ville ha Ruben!

-Jeg får vel fortelle det.... Sa Sondre og tørket tårene vekk, men han hulket fortsatt. Dennis fortsatte å stryke Sondre på ryggen og smilte.

-Jeg vil si en ting først! Sa Dennis. Sondre så rart på han og nikket, spytt ut, tenkte Sondre.

-Fortell..... Sa Sondre. Dennis tenkte litt og smilte, men smilte ble til trist fjes, så ble det til smil igjen.

-Jeg beklager det der med det kysset isted, jeg ville bare prøve å kysse en gutt! Jeg ble så sjalu på deg og Ruben, at jeg ville ha Ruben vekk. Jeg angrer slikkelig! Jeg beklager! Sa Dennis, han var lettet over å få det ut.

-Vel, du trenger Ikke å bry deg om Ruben lengre.... Sa Sondre og sukket. Dennis så rart på Sondre.

-Hva? Sa Dennis, med litt bekymring i stemmen. Han ville Ikke la noe skje med broren.

-Han flytter ut.... Sa Sondre. Han røyste seg opp og klappet Dennis på ryggen, han gikk mot buss stoppet og fikk flere tårer.

-Men..... Sa Dennis, Sondre var allerede forsvunnet, antagelig med bussen hjem, håpte Dennis.