Når jeg kom hjem til den lille leiligheten min, dro jeg av meg skoene og gikk bort til kjøkkenet. Over alt var det gryter og tallerkener. Jeg trenge å rydde. Nå var det endelig tid for mat. Jeg åpnet kjøleskapsdøra og tok et rødt eple. Når jeg hadde spist opp eplet kastet jeg skrotten og gikk bort til sofa'en. Jeg slengte meg ned og skrudde på tv-en. Reklame. Neste kanal. Kjedelig... Vent litt... Her kom det noe interessant.
"Ny kjæreste for Niall?" Et bilde av en blond bim'bo og Niall kom opp på skjermen. Men hvis han hadde en kjæreste, hvorfor ville han kalle meg babe. Det stakk litt å se det bildet. Men vi var jo ikke sammen. Jeg slo opp! Hvorfor skulle jeg bry meg om det han gjorde?
Men det gikk inn på meg. Jeg hadde vel fortsatt føleser for ham. Jeg sukket og slentret inn på badet. Jeg elsket han først. Den jenta ville sikkert bare ha han for pengene. Ikke sant? Nei, nå var jeg paranoid og trengende. Jeg fjernet sminken og gikk inn på rommet mitt. Ryggen min traff sengen og jeg dro dyna over meg. En ro traff meg og drømmeverden tok meg.
Når jeg våknet gikk jeg ut på badet og dro på meg en hvit bluse og et skjørt, før jeg sminket meg naturlig. . Jeg smilte svakt og gikk til kjøkkenet. Fortsatt like skittent. Jeg tok meg litt cherios og tok melken ut av kjøleskapet. Jeg spiste opp og gikk til gangen. Skoene var plassert på de små føttene mine, når jeg tok tak i veska mi og gikk ut i gangen.
Døra var lukket bak meg og jeg kjente den varme sommerluften mot den bare lyse huden min. Jeg satte meg inn i wolksvagenen min. Ikke særlig fancy bil. Så klart hadde jeg alltid hatt lyst på en dyrere bil, men jeg hadde ikke råd. Jeg ville alltid bare bli voksen, så tre dager etter 18-års dagen min, flyttet jeg hit. Til London. Jeg startet motoren og begynte å kjøre.
Når jeg kom fram til studioet, parkerte jeg bilen og smøg ut av den. Jeg gikk kjapt over parkeringsplassen og kjente den varme luften mot ansiktet mitt. Hendene mine presset mot glassdøren og åpnet døren.
Hendene mine presset mot døren som ledet inn til møterommet. Der satt allerede Simon og guttene.
"Hi" sa jeg og gikk mot bordet. Jeg satte meg ned på stolen, mens alle guttene hilste på meg.
"Hi, we were just starting." Simon smilte varmt til meg og klødde seg bak i hodet. Niall prøvde å holde øyenkontakt med meg. De nydelige blå øynene hans styrte bort til mine og han trakk lett på smilebåndet. Se bort! Vær profesjonel. Men det var så å si umulige. Han var så perfekt.
Niall fortsatte å hvile blikket hans på meg. Jeg ble fortapt. De nydelige blå øynene skinte som solen.
"Katy!" Ropte Simon. "Did you hear what I said?" Han så på meg med et irritrt uttrykk.
"No, sorry." Mumlet jeg. Nialls latter ble hørt bak meg.
"Will you please tell the boys what you booked for them? The one that made you get the job." Simon sine øyenbryn reiste seg.
"Of course" sa jeg og reiste meg. Jeg tok fram mappen min og fant fram dokumentene. "I'll start with the one furthest from now..." Simon smilte stort til meg.
"You will be performing on times square on new years eve!" Sa jeg og smilte. Guttene brøt ut i jubel. Times square var en stor ting. Spesielt på nyttårsaften.
"You said we shouldn't expect to much from you" ropte Harry mens han lo. Jeg fniste litt og så ned.
"And in four weeks you will have a tour in England." Sa jeg og smilte. Jeg ga Simon listen over stedene jeg hadde booket for one direction til å være, og Simon takket meg.
"Good job, Katy!" Simon smilte og samlet sammen papirene. "Let's go practise." Simon begynte å gå ut av rommet og guttene fulgte lydig etter.
"Are you coming, Katy" spurte Simon og stakk hodet ut fra døren. Meg? Skulle jeg se på når de øvde? Jeg var jo bare manageren deres. Men siden jeg var ny, og ikke ville bli sparket nikket jeg bare og fulgte etter Simon.
Når jeg kom inn på øverommet satt alle guttene på stoler lent inntil den gule veggen. Over alt var det innspillingsting (Vet ikke hva det heter) og mikroofoner. På sidene var det miksebrett og i et av hjørnene var det et lite glassrom med en mikrofon i midten. Rundt det rommet var det mange miksepulter, mikrofoner og andre fancy musikkting. Halvparten av dette hadde jeg aldri sett eller hørt om før.
Jeg ble stående ved døren overhvelmet av alle de gigantiske, fancy tingene. Harry's blikk fanget mitt og han så rart på meg. Han vinket meg bort til seg med en lang finger.
"You look a little lost" sa han når jeg kom bort til han. Han tok fram en ekstra stol til meg og smilte. Jeg satte meg villig ned, mens jeg smilte.
"It's just a litlle big in here" sa jeg, fortsatt overhvelmet.
"Haha, just stay here and you won't get lost" sa han og blunket med et øye. Flørtet han med meg? Jeg smilte smått og fikk kjapt et smil tilbake.
"Harry! You need to come over here" ropte Zayn til Harry. Jeg så forbi Harry og bort til Zayn. Han sto i midten av rommet, ved siden av alle de andre guttene. Den ene hånden hans var godt plassert på hofta hans mens den andre pekte på Harry. Harry løftet på skuldrene og løp bort til guttene. Jeg ble sittende på stolen for å høre på når de sang. Når jeg søkte på jobben for å bli manageren deres, hadde jeg jo så klart trodd at jeg måtte kunne alle sangene deres, så jeg hadde allerede hørt alle sangene. Starten på favorittsangen min ble nå spilt. Little things.
"You're hand fits in mine like its made just for me, but bear this in mind it was, meant to be." Sang Zayn. Jeg begynte sakte men sikkert å nynne med på sangen. Så klart hadde jeg aldri vært flink til å synge, så jeg sang bare med på melodien. De sang gjennom et par sanger og gikk til slutt for å ta vann.
"Hi, Katy-cat" sa Niall og satte seg ved siden av meg.
"No, Niall! You are not allowed to call me that!" Minner. De er rare ting. Nå strømmet de gjennom hodet mitt. Niall pleide alltid å kalle meg Katy-cat. Uansett hvor mye jeg prøvde å få han til å kalle meg Katy, ville han bare kalle meg Katy-cat eller Katherin.
Niall lo litt, og så på meg med store øyne.
"Sorry the, Katherin." Herlighet. Jeg himlet med øynene, og så på Niall. Han la en varm hånd på det bare låret mitt.
"I want you back" Hvisket han inn i øret mitt.
