"Thank you..." Sa jeg og smilte. "I'll let you know when I have the answer." Vi hadde snakket lenge og det var tid for meg å dra hjem. Jeg hadde en masse tenking i vente. Shirley smilte stort til meg, mens hun tok den tømte koppen med kakao fra hendene mine. Vi gikk bort til gangen og jeg dro på meg skoene mine. Ute høljet det ned regn. Fa'en. Jeg hadde ikke en gang jakke. For å ikke virke trengende sa jeg et hade og gikk ut i regnet. De kalde regndråpene traff huden min, en etter en. Over alt. Klærne mine var gjennomvåte og kalde. Jeg så ned på sandalene mine. Hvorfor hadde jeg ikke tatt på mer klær. Jeg stilte meg med veien, med håpet at en taxi skulle komme. Men ingen kom. Og jeg ble stående i det pøsende regnet. Bilen min var fortsatt på jobb, siden jeg hadde vært dum nok til å glemme bilen og ta drosje ned til Shirley i stedet.
Nå frøs jeg så vanvittig. Det var ikke mange steder jeg kunne finne ly, siden det ikke var så mange butikker i London som har åpent på en søndags kveld. Jeg tok iniativet da en dør åpnet seg på gløtt og slapp ut både lys og varme. Jeg løp bort til den åpne døren og stormet inn i en liten resturant med omtrent tre folk som sto og vasket bordene.
"I am sorry. We're closing." Sa den ene jenta med et medfølende smil. Akkurat lykken min. Fa'en!
"Oh sorry" mumlet jeg og gikk ut av døren ut i det fortsatt pøsende regnet. Mange personer stormet inn i meg, med paraplyene sine og jakkene sine. Jeg satte meg oppgitt på en random trapp, når jeg kjønte at jeg ikke visste hvor jeg var. Kald, våt og bortkommen i London. Jippi... Hvor søren var jeg? Gatene var så vidt opplyst av gatelyktene som sto i hjørnene. Mørket lå over gatene, og med regnet var det praktisk talt umulig å se mer enn en meter foran deg. Og som om ikke alt var forferdelig nå, gikk en person inn i meg, noe som fikk meg til å falle i en pytt på bakken. Nå var jeg våt, kald, bortkommen OG skitten.
"I am sorry." Sa gutten som hadde gått inn i meg. Han hadde en irsk aksent og øynene hans lyste av blått. Det var så klart Niall. Øynene hans førte bort til de bare ermene mine.
"Here... Have my jacket." Han smilte svakt til meg og dro av seg jakken før han ga den til meg. Jeg tok på meg jakken og smilte til han. Niall gned seg på de nå bare ermene hans.
"Are you cold?" Mumlet Niall og gikk nærmere.
"A little.." Mumlet jeg og så på han. Han la armene rundt livet mitt og jeg kunne kjente den bare huden hans mot min. Varmen spredte seg inni meg og jeg gravde hodet mitt inn i brystet hans. Pusten hans slo mot håret mitt, mens vi presset oss nærmere hverandre. Det var godt. Pusten hans kom nærmere øret mitt, mens regnet fortsatt dundret rundt oss. Men å stå der med han. Var fantastisk. Det var som om det bare var oss igjen i hele verden. Som om regnet hadde stoppet. Og all varmen i verden kom fra han.
"Do you remember our first kiss?" Mumlet Niall med romanse i stemmen.
"Under the bridge..." Et fnis kom ut av meg.
"It was raining." Sa Niall og stirret nå inn i øynene mine.
Flashback:
Regnet dundret rundt oss, mens vi satt under broen. Hendene våre var krøllet sammen og hodet mitt hvilte på skulderen hans.
"I love the rain." Mumlet jeg og kysset han på kinnet.
"Me to." Sa Niall og lo. Han smilte og så meg inn i øynene.
"One year." Mumlet han.
"What?"
"It's one year since you moved here." Niall så intenst på meg. "Six months since I started loving you." Han så på meg med elskende øyne.
"What?" Jeg så på han med store øyne.
"I'm in love with you." Sa han kjapt.
"I'm in love with you to." Han tok hodet mitt i hendene hans og kysset meg. Langt og godt. Myke lepper. Gode lepper.
Nåtid:
"I reme..." Startet jeg, men før jeg fikk sagt noe mer krasjet leppene til Niall mot mine.
__________________________________________
:D
