Kidnappet

Besøket

Etter at Jason løsnet meg fra "den jævla stolen" gikk jeg til kjøkkenet for å lage meg mat. Jeg var så jævla sulten, men det er viktig å ikke spise for mye for da kommer magen min til å bule sånn skikkelig ut. Å det ville ikke vært så fint når vi skulle få besøk av gutter. Til mat lagde jeg 3 skorper med hvitost. Jason kom inn på kjøkkenet " har du lyst til å være med å lage mat til guttene kommer?" Spurte han " ja, gjærne" sa jeg glad. " supert, siss" sa han. " men du?" Sa jeg " ja" sa han. " du vet at foreldrene våre er døde ja?" Spurte jeg undrene, men det var ikke så lurt å si det P.G.A at han skiftet fra å bli gla til lei seg " ja, jeg vet. De døde da du var 4 år gammel, det var derfor jeg dro. For å få litt fred sammen med Petter, Michael og Brandon. " men hvorfor bedøvde du meg? Hvorfor sa su det ikke med engang?" Spurte jeg " jo, for vi... Eller jeg ville ikke få deg til å bli sjokka på den første dagen din på skolen" sa han. " men du sjokka meg da du skulle bedøve meg da!" Sa jeg " ja jeg vet, unnskyld!". Plutselig ringte det på døren " du kan åpne viss du vil Joslyn" sa Jason. " Okey" sa jeg og åpnet døren. Der stod 5 gutter, de sto å så på meg en lang stund " dere må komme inn da!" Sa Jason å lo. Jeg smilte og guttene kom inn. jeg hadde en mulighet til å rømme, men jeg følte at jeg ikke kunne. Men det føltes sånn ut... altså at jeg ville rømme. jeg spurtet ut døra og Jason kom etter meg, han fikk tak i meg akkurat da jeg skulle løpe bortover gaten "etter guttene har dratt, blir det straff på deg, siss. og jeg blåser i om du er søsteren min og at du er den siste jeg har i familien min. bare du ikke rømmer FORSTÅTT!" sa han strengt "men nå skal vi kose oss, okey" sa han litt mer vennelig "ja, jeg forstår. men hva med stolen da? skal du ikke binde meg fast igjen?" sa jeg nesten på gråten "nei, vi må bare late som om dette ikke kjedde for guttene, okey!" sa han "okey" svarte jeg " jeg ville bare si at jeg er glad i deg" sa jeg med et smil om munnen "jeg er glad i deg også, men ingen flere rømmningsforsøk okey?" sa han omsorgsfullt "okey, bror" sa jeg