Kidnappet

Det tomme rommet

Jeg følte at jeg begynte å vokne. Jeg vet hva som kjedde, jeg ble kidnappa, men jeg vet ikke av hvem. Jeg kjente at jeg satt i en stol med fastbundet hender og føtter. Det var sånne stoler jeg kaller 'den jævla stolen'. Jeg tenkte at jeg ikke har så lust til å stresse med å bli kidnappa, jeg ville bare ta det med ro og gjøre det som kidnapperen sa. Det ville egentlig bli best for både meg og Jason. Jeg så meg rundt om i rommet. Det var et tomt rom med bare stolen jeg satt i. Jeg begynte å kalle dette rommet for 'det tomme rommet'.

Dørhåndtaket gikk ned, jeg var spent. Jeg var spent på å se hvem det var, hvem kidnapperen min er. Jeg så nærmere etter. Nei det kan ikke være sant, det bare kan ikke være sant. Det kan bare ikke være ham.