Det tomme rommet

130 3 5
                                    

Jeg følte at jeg begynte å vokne. Jeg vet hva som kjedde, jeg ble kidnappa, men jeg vet ikke av hvem. Jeg kjente at jeg satt i en stol med fastbundet hender og føtter. Det var sånne stoler jeg kaller 'den jævla stolen'. Jeg tenkte at jeg ikke har så lust til å stresse med å bli kidnappa, jeg ville bare ta det med ro og gjøre det som kidnapperen sa. Det ville egentlig bli best for både meg og Jason. Jeg så meg rundt om i rommet. Det var et tomt rom med bare stolen jeg satt i. Jeg begynte å kalle dette rommet for 'det tomme rommet'.

Dørhåndtaket gikk ned, jeg var spent. Jeg var spent på å se hvem det var, hvem kidnapperen min er. Jeg så nærmere etter. Nei det kan ikke være sant, det bare kan ikke være sant. Det kan bare ikke være ham.

Kidnappet Where stories live. Discover now