Kidnappet

Sannheten eller ikke?

Jordyn POV
Jeg er så dønn lei av å sitte i dette huset, bundet på hender og føtter. Jeg er ikke redd lenger, det begynner mest å bli kjedelig.
Guttene har dratt på kjøpesenteret å handler. Jeg tror de sa at de handlet klær til meg, eller var d noe jeg forestilte meg? Jeg vet ikke? Nå begynner jeg å tenke kjedelig, og nå begynner jeg å savner venninden min Crystall. "en eller annen dag skal jeg komme meg ut av dette høle!" ropte jeg høyt til meg selv.

10 MINUTTER senere

Guttene kom, ENDELIG. Nå slipper jeg å kjede rævva av meg. De bærte pose etter pose inn på stua der jeg satt i *den jævla stolen* som jeg har begynt å kalle den. Det jeg så var at Jason ikke var med guttene 2 av guttene gikk opp mens Petter kom inn til meg. " Hvor er Jason?" spurte jeg. "Han er innom en kompis, jeg skulle hente ham om 2 og en halv time" sa han. "Kan jeg spørre deg om et spørsmål?" spurte jeg. "Ja så klart, hva er det du lurer på søta?" sa han. "Hvorfor vil dere akkurat ha meg og ingen andre?" spurte jeg. "Mmm, jeg skulle egentlig ikke ha fortalt deg dette men du er Søsteren til Jason. Men ikke si at jeg fortalte deg dette." sa han. "hva, søsteren til Jason, men hvordan kan jeg være det? jeg har jo aldri møtt, sett eller hørt om han." ropte/sa jeg. " Kan jeg stille deg ett spørsmål til?". "ja selvsagt, men ingen flere spørsmål etter det!" sa ha. "Kan du løsne meg fra denne sjit-stolen? jeg har så jævla vondt i halebeinetvondt i halebeinet." sa jeg med et skjevt smil om munnen. "det kan jeg dessverre ikke søta. du må beklageligvis sitte her til Jason kommer hjem" sa han med litt svensk aksent. " er du svensk?" spurte jeg. " ja jeg er halvt svensk og halvt norsk, problemer med det?" sa han. " nei, jeg bare lurte."sa jeg