DEN SISTE SOL

KAPITTEL 1

Tuva på bildet

TUVA
P.O.V

Jeg lokker forsiktig opp øynene, det eneste jeg ser er hvitt, hvitt og enda mere hvitt. Jeg reiser meg opp på to ustødige bein.

Jeg ser meg en runde rundt i rommet, jeg så ikke noe annet enn hvit. jeg begynte å gå fremover. Jeg gikk rett frem til jeg kjente ett hjørne. Det var en gang. Jeg begynte og føle meg fremover i gangen til jeg så noe gyllent i horisonten. Jeg syntes det var veldig lyst her, og så nyskjerrig som jeg er kikket jeg opp. Blendene hvitt lys kom fra taket. Jeg knep igjen øynene, men det var like lyst innenfor øyelokkene som utenfor. Jeg kjente at jeg mistet fot feste og jeg falt, jeg falt ned i ett stummende mørke som omringet meg.

Jeg satte meg fort opp og så meg rundt. Alt var som normalt, pulten er den gamle, det hvit stripete klesskapet var det samme og ja selve rommet var det samme gamle. Alt var slik jeg hadde etterlatt det før jeg sovnet. "Det var bare ett mareritt" sa jeg til meg selv. Jeg tok bena mine utenfor sengekanten og subbet bort til klesskapet. Jeg fant fram en olabukse med hull på knærne og en blå hettegenser hvor det sto 'make me smile'. Jeg gikk ut av døra og fortsatte til døren rett ovenfor rommet mitt. Mitt favoritt sted i verden, badet. Inne på badet var det varmt og koselig, sa jeg at jeg ELSKER badet, ikke liker, ELSKER. Jeg gikk bort til speilet og personen som stirret tilbake var jeg en jente på 13, som lignet mere på en 7 åring hvis du spør meg.

Gyllen brune øyne nesten gule, hofte langt hår som var på nippet til å bli kaldt hvitt, svette perler i pannen og en slank kropp, som ikke hadde noe tegn til former og nesten usynlige muskler.

Det var meg, jeg var ikke spesielt pen jeg lå nok på en treer i skjønnhet kategorien, men det var meg og jeg skulle jo leve med utseende mitt i lang, lang tid fremover. Forhåpentligvis. Jeg gikk ned trappa og snublet i det nest nederste trappetrinnet. Der har du meg, verdens mest klønete. Ikke tro att jeg kødder jeg har en pokal i skapet som beviser min klønhet, men denne gangen var det ikke min feil. Det lå en lekebil i trappetrinnet og den tilhørte ingen ringere en Jonas. Jonas er lillebroren min, han har akkurat begynt i første klasse. Jeg er det eldste barnet i familien min, hvis du lurte. Jeg har enda en bror, Vetle, men han går i femte.

Uansett, jeg gikk inn på kjøkkenet og fant Jonas og Vetle ved spisebordet, spisene på hver sin brødskive med Nugatti. Mamma sto ved kjøleskapet og tok ut melken. "God morgen Tuva" sa mamma når hun så at jeg kom inn. Jeg sa et kort 'god morgen' og gikk bort til kjøleskapet. Og det ente med et polar brød og jordbærsyltetøy. Jeg satte meg rett ovenfor Jonas "Jonas hvor mange ganger har jeg sakt att du ikke skal legge fra deg lekene dine i trappa", sa jeg mens jeg tygde på polar brødet. Til svar rakte han tunge til meg og jeg rakte tunge tilbake. Selvfølgelig!

Jeg tok på meg skoene og jakka og løftet den sorte skinn sekken over skuldra. Jonas og Vetle hadde allerede dratt til skolen, men de ble kjørt. Latinger!

En kald vinter bris traff meg i det jeg gikk ut døra, men det gjorde ingenting. Unntatt å løfte håret mitt fra skuldrene og sveve bak meg som et slør.
I det jeg runnet hjørne av en bygning, begynte det å snø. Snøkrystallene var så hvit synlig  i håret mitt.

Jeg sto foran den store porten til skolen, en to etasjers bygning av murstein. Jeg bevegde meg gjennom skole plassen og åpnet skyve døra inn til skolen. Gangene var overfylt med elever fra 8-10 og stressa lærere. Jeg gikk bort til det lille marine blå skapet mitt. Skap nr 773. Jeg satt meg på huk og la sekken elegant inn i skapet. Og med elegant mener jeg og stappe det inn i skapet. Ikke døm meg, Onsdager er den nest verste dagen i uka, etter mandag så klart. Jeg gikk bort til klasserommet etter å ha funnet fram naturfag bøkene. Den neste måneden sitter vi to og to, jeg sitter ved siden av Bea, en lav, søt og pen jente fra Jamaica. Hun er hyggelig hun, men vi tilhører ikke samme gjeng. Gjengene på skolen består av:
De gutte gale
Klassens klovner
Trenings entusiastiske
Hippiene/vegetarianerne
Fotball gutta
Sjakk freakene
Og bad'ene

Jeg selv tilhører 'trenings entusiastiske'. Sammen med mine BFF's Anne, Elise og Henriette. Mens Bea, hun jeg sitter ved siden av, er i 'hippiene'. Ett minutt etter at alle elevene hadde satt seg reiste alle seg opp igjen når læreren gidde oss tegnet. "God morgen elever", hilste Bianca, naturfags læreren som aldri smilte, med sin mørke grove stemme. "God morgen Frøken Bakke" sa alle elevene i kor og satte seg ned. "I dag skal vi snakke om bronse alderen og museums turen i morgen." Holy Shit, er museums turen i morgen!

"Avreise klokken 08:45 og vi kommer tilbake på skolen klokken 10:13, forstått?" Spurte Bianca klassen, til svar kom det små sukk. "Noen spørsmål om turen?" Bianca pekte på en gutt på nest fremste rad, Tomas 'fotball gutt'. "Hva er det vi skal gjøre på museet?" "Dere skal skrive EN siders fakta tekst om en ting som dere finner inne på 'bronse alder utstillingen'".

"Hvordan skal vi arbeide?" Spurte en jente stemme bakerst i klasserommet. "Dere skal jobbe i grupper, så dette blir et gruppeprosejekt". Sa Bianca med irritabel stemme. "Hvordan blir gruppene?" Spurte Brage, 'sjakk freak', fra bakerste rad. "Dere har blitt delt inn i 7 grupper, tre i hver gruppe." Sa Bianca og fant frem en lapp hun hadde i lomma si. "Gruppe 1: Sara, Elise og Otto" da er Elise borte, NEI! "Gruppe 2: Bea, Guro og Tomas" Når hun hadde sakt den gruppa blokka jeg helt ut. Tenk om jeg kommer på samme gruppe som, jeg vet ikke riktig hvem jeg misliker i klassa? Jeg kom tilbake til virkeligheten når jeg hørte mitt navn bli ropt opp. "Gruppe 5: Josefine, Tuva og Brage" der raste virkeligheten. Jeg på gruppe med Josefine. Jeg på gruppe med klassens ,Gutte gale,. Jeg er på gruppen med jenta som viser finger til meg akkurat nå?

Seriøst, jeg hadde blitt helt borte i min egen verden, at jeg ikke hadde registrert at Josefine viste finger rett i ansiktet på meg!

Josefine=
Jålete
Ondskapsfull
Største sminke lag i verden!
En Bavian rumpe når hun blir sint
Fin på håret
Ingen motsier henne
Naturtalent, NOT!
Elendig i sport

Dette er hvordan jeg ser på Josefine!          Altså ikke misforstå meg, jeg hater ikke Josefine, jeg bare misliker henne veldig sterkt. Jenta som nå sto i døra og ventet på sin venninne, min partner i et gruppe prosjekt. Jeg fikk øyekontakt med et par himmel blå øyne, som var over den tynne perfekte nesa, store naturlige rosa lepper, markerte kinnbein og kull sort hår som nådde til litt under brystene. Dette perfekte ansiktet var forbundet med en perfekt kropp. Flat mage, litt vel store bryst, slanke armer og lange ben.

Josefine Skogvik, min nye oppgave partner!

JOSEFINE
P.O.V

NEI! Jeg kom på gruppe med Brage, klassens sjakk freak, og Tuva, eller som vi, meg og Sofie, kaller henne pinna.

Uansett, jeg dunker hodet i bordet en gang, mens jeg skuler bort på jenta som sitter på nest bakerste rad og ser helt fjern ut. Etter at Bianca var ferdig ringte det ut. Jeg tittet bort på Tuva som fortsatt var helt borte i sine egene tanker. Jeg reiste meg opp når nesten alle i klassa hadde gått ut. Jeg gikk bort til Tuva og knipset henne i panna, slik at hun kom tilbake til virkeligheten, og jeg viste finger til henne. Hun så først helt forfjamset ut til hun forsvant inn i sine egene tanker, igjen. Jeg gikk bort til døra da jeg så at Sofie hadde problemer med sekken. Jeg så i sidesynet at Tuva så på meg, jeg snudde meg i en rask bevegelse og stirret på et par gyllende øyne som hadde lange sorte øyevipper over. Hun begynte å studere meg nærmere og jeg gjorde det samme. Hun hadde ren hud, høye kinnben, fyldige lepper, rett nese og på toppen av alt hadde hun hofte langt sne hvitt hår.

Jeg må ærlig innrømme at hun er ganske pen, hadde det ikke vert for den spinkle kroppen kunne hun ha hvert med i gjengen min. Sofie reiste seg og gikk bort til meg. Hun fikk oppmerksomheten min, slik at jeg slapp blikket til pinna. "Skal vi gå Jos?" Spurte hun med det ene brynet opp. Hun sto ved døra helt fremst i klasserommet og kjekket den gullbelagte klokka si.

"Ja jeg kommer nå!" Sa jeg og gikk bort til Sofie som allerede var på veg ut døra. Da jeg sto ved døra kikket jeg bort på pinna, hun hadde hodet vent nedover slik at håret falt over øynene hennes. Jeg kastet på håret før jeg trippet bort til Sofie.

___________________________
HÅPER DERE LIKTE KAPITELET.
DET BLE IKKE SÅ VELDIG BRA, MEN LITT BRA. FORHÅPENTLIGVIS.

VOTE OG KOMENTER!
P.S
Det blir bedre, håper jeg😅😉

Oyergn10