JEG SATT I gymsalen en halvtime før møtet skulle starte. Jeg hadde ikke noe bedre å gjøre.
Eller, vel ... jeg hadde ikke så mange å være sammen med. Klart jeg kunne være med Emma og Sophie, men Birgitte eller Liv var som regel med dem.
Jeg spilte av samtalen med meg og Vegard for sikkert hundrede gang. Men jeg skjønte fremdeles ingenting. Hvorfor hadde han ikke ertet meg for den digre saftige løgnen?
«Hei, Alexandra.»
Jeg rykket til og snudde meg. Henrik sto bak meg. Henrik Flaten Krog.
«Hei,» smilte jeg nervøst. Jeg kjente hjertet mitt begynte å banke fortere, og jeg så sikkert ut som en tomat.
«Altså, jeg må bare spørre deg om noe. Og siden du endelig er her for deg selv.»
Jeg så spørrende på han. Hva var det som skjedde?
«Jeg lurer på om er interessert i å treffes en gang?» han smilte skjevt.
Jeg smilte. Rettelse, jeg gliste. «Så klart.» ba han meg ut?
«Kult, jeg ringer deg,» smilte han og gikk.
Hadde jeg drømt? Nei, dette var virkelig. Å fy! Jeg satt å gliste ut i tomme lufta.
Det strømmet inn med elever. Det tok ikke lang tid gymsalen var full. Liv og Birgitte satt fem seter unna meg, ti seter unna hverandre. Emma og Sophie smøg seg ned ved siden av meg.
«Så, du og Henrik?» hvisket Emma.
«Å herregud!» sukket jeg.
Emma og Sophie holdt hendene opp i været, som om de overga seg.
«Godt jobba da, han er jo dødskjekk.»
«Vi skal ikke-»
Bjørg kom fram på scenen. «Jeg vet dere er veldig spente, så jeg skal ikke drøye det lenge.» til det ga vi henne en god applaus.
«Det var utrolig vanskelig å velge, dere er så flinke alle sammen. Men vi fikk det til.»
Hun tok en liten dramatisk pause. «Fotballaget til guttene vil være ... det kom en haug med navn, og ikke overraskende var Vegard og Henrik med. Vi klappet. Jeg gløttet bort på dem i tide til å se at de ga hverandre en tenkte nok det dult. Hmf, overlegen.
«Jentelaget vil bestå av-» Amalie var selvfølgelig med.
«Handballagene: ...» «Turntroppen: ...» Helene ble nevnt først. «Sanggruppen: ...» «Kunnskaps-gruppen: ...» Jeg kom med! Hun fortsatte med de forskjellige lagene.
«Så Grease- rollene:-» hun ramset opp alle de de mindre rollene og vi klappet like mye for alle. Birgitte fikk være en av danserne!
«Så til hovedrollene.» jeg så Ingvild rette seg opp. «Danny vil bli spilt av ... Even Storli!» vi jublet. Even gikk i samme klasse som oss, han var sååå flink til å synge!
«Og Sandy vil bli spilt av ... Liv Moberg!» Hele trinnet vårt tok av og jeg gliste til henne.
«Og til slutt, det er bare to uker til ballet. Vi fikk inn mange kreative ideer, men vinneren er Alexandra Wang! Kom opp hit og fortell alle hva temaet skal være!»
Jeg så meg forvirret rundt. Jeg hadde helt glemt at vi hadde tegnet forslag!
-
Da vi gikk ut av gymsalen begynte alle å skråle.
Jeg, Birgitte og Liv glemte helt at vi egentlig ikke snakket med hverandre.
«Herregud! Du skal spille Sandy!» ropte jeg og Birgitte i kor.
«Jeg bare elsker temaet for ballet, Alex!» hvinte Liv.
-
«Se på de to, da.» Emma kom opp ved siden av meg da jeg var på vei hjem.
Under det berømte klinetreet stod Vegard og Ingvild og snakket.
«Vegard og Ingvild?» lo jeg. «Er ikke hun sammen med han Jonas?»
«Men Alex, følger du ikke med eller?! Det ble slutt mellom de for flere uker siden!» «Ingvild har ligget langflat etter Vegard siden da.» «Ikke så mye lenger da,» fniste hun. Vi så de lente seg nærmere hverandre. «Fort, se en annen vei! De har sett at vi stirret på dem!»
Men de brydde seg åpenbart ikke, for Vegard dro Ingvild inntil seg og kysset henne.
Noe inne i meg trakk seg sammen. Jeg så bort.
-
Jeg rakk ikke lukke døra en gang før broren begynte å avhøre meg, igjen. «Alexandra. Har du kjæreste eller ikke?»
Jeg kom inn på kjøkkenet, der han og Vegard sto og laget seg mat.
Jeg skjønte ikke en gang hvorfor jeg løy om det. Det ga ikke menig. Jeg så i alle fall ingen grunn til å holde på løgnen. «Nei, jeg har ikke kjæreste,» sa jeg.
«Jeg visste det! Jeg visste at du løy!» utbrøt han.
Jeg sto imot trangen til å le. Tuller du eller? Trodde du seriøst på meg? Jeg bet meg i setningene. I stedet holdt jeg munn. Jeg brydde meg ikke om hva han mente. I den siste uken har jeg mistet kontrollen helt. Jeg savnet virkelig Liv og Birgitte. Jeg skjønte ikke hvordan jeg ikke hadde fått et sammenbrudd enda.
«Jeg trenger ikke å forklare meg for deg,» sa jeg giftig. «Heller ikke deg.» jeg så på Vegard.
-
Lørdag
Det banket på døren til rommet mitt.
«Alexandra?» var det den jeg trodde det var?
«Ja?»
Døren åpnet seg og Vegard kom til syne. Hjertet mitt gjorde et lite hopp, og det var like før jeg slo til meg selv fordi det gjorde det.
«Blir du med ut på plenen? Vi trenger en dommer.» han så på meg. Vi så hverandre i øynene. Jeg så fort ned.
«Hvem er vi?» spurte jeg og ble plutselig veldig opptatt av bokmargen på boken som lå på gulvet.
«Hm, må nok skuffe deg Alexandra ... Henrik er på Solem.» jeg kunne se for meg det skjeve smilet han smilte.
Henrik hadde ikke tatt kontakt. Jeg visste det var i går, men uansett. En melding var ikke mye å be om, var det vel?
For å være helt ærlig så var jeg ikke så gira som jeg trodde jeg skulle være. Jeg hadde sagt; så klart, når han hadde bedd meg ... men likevel. Det var noe som ikke stemte. Og hva med Birgitte og Liv?
«Ok, jeg kommer.»
«Vi starter om 5 minutter!» sa han og snudde seg for å gå.
«Vegard. Sorry for det i går ... det er bare en del ting som skjer akkurat nå,» mumlet jeg.
Han nikket.
«Jeg har aldri ment at du ikke er god nok for oss,» sa han. «Av og til lurer jeg på om vi ikke er god nok for deg.»
Jeg trakk pusten og rødmet. Jeg satte pris på at han prøvde å muntre meg opp. «Og forresten, kall meg Alex.» Jeg mente det, full og helt.
Han smilte. Og det varmet hvor ekte smilet hans var.
___________________________________________
Kommenter og STEM!
VOCÊ ESTÁ LENDO
TK-X |✔️
Fanfic!DETTE ER EN BOK INNENFOR UNGDOMSFIKSJON. MEN SIDEN DEN ER BYGGET PÅ EN ANNENS ARBEID SÅ ER DEN KATEGORISERT SOM FANFICTION! TK-X er en skole med store talenter. Og store personligheter. Alexandra var en av disse, bare det at hun holdt seg godt skj...
