Ikke skriv kattekriger-fanfics på denne måten

Kamp (del 7 i Sølvfabblabbs eventyr)

Jeg våknet i medisinkatthulen. Fjøsnisse lå ved siden av meg. Elvepels var der også. Det var mamma, Fjøsnisse, Elvepels, Hjerteflamma, Flammepus ildhjerte og Gristemoll. De sto rundt meg. Fjøs nisse ga meg oppmuntrende og bekymrede slikk på flanken, og jeg malte. "Du er våken! Så bra. Glitterstjerne skulle til å annonsere noe." Sa Elvepels. Jeg reiste meg opp, og fulgte etter mamma, som gikk ut av medisinkatthulen og hoppet opp på Storsteinen.

"Alle katter av Glitterklanen vi har et møte. Det er viktig." Sa Glitterstjerne, og møtte blikket mitt. Fjøsnisse satt seg ved siden av meg, og vi ventet til lysningen var full av katter.

Da Glitterstjerne skulle til å snakke igjen, kom Bjørn, kosekatten, som alle elsket fordi han var i en profeti jeg ikke visste om ennå. Han ropte: "Søpleklanen angriper!"

Jeg stirret sjokkert på den oransje katten med de grønne øynene. "Kom igjen, Søpleklanen er på vei!" Ropte kosekatten igjen, og klørne mine poppet ut av potene. Jeg gjorde meg klar til å slåss, side om side med mamma, Elvepels og Fjøsnisse. Vi skulle beskytte hverandre, koste hva det koste vil.

Så skjedde det. Et enormt rop skar gjennom leiren, før skitne, bustete katter kom gjennom tunnelen som ledet inn til leiren. Jeg så en Søpleklankatt. Den slåss mot Glitterstjerne. Jeg skulle gå å hjelpe mamma da en enorm katt dyttet meg i siden. Det var Søpleklanens nestleder, Grisetryne! Jeg prøvde å vri meg løs fra taket han hadde på meg, og ble slengt fram og tilbake. Han holdt meg i nakkeskinnet, og jeg kjente pulsen stige.

Jeg slo rundt meg i håp om å treffe snute, øye, tunge, hva som helst, men til ingen nytte. Jeg stønnet av smerte, og ble kastet i bakken. Jeg fløy omtrent fem revelengder, og den enorme Søpleklankatten som angrep meg, løp etter meg. Jeg ble sjokka, og da den enorme katten skulle til å bite meg i halsen, innså jeg hvor nær jeg var Stjerneklanen. "Nei!!!!!!!!!" Et brøl hørtes, og den enorme katten ble dyttet i siden. Jeg åpnet øynene, bare for å møte Bustebass sitt blikk. "Takk!!!!!!!" Sa jeg, uten å reise meg. Men Bustebass stirret bare på meg noen sekunder, før han løp inn i kampen igjen.

Pust Muffin. pppooooysuusuusususuususuususpust. Bare pust.

Dette er kanskje bare hysterisk.