Buskene hadde av en eller annen grunn torner i seg, men av en eller annen grunn hadde jeg heller ikke vondt. Jeg gledet meg så mye til å møte Bustebass, at jeg ikke merket smerten!
Der sto han; min elskelige Søpleklankatt. "Bustebass!"
Bustebass trakk seg unna da jeg hoppet over elven og smilte. "Hvor mange måner er du?" Spurte Bustebass. Jeg stirret tomt på ham før jeg svarte. "Tre dager gammel," forklarte jeg. "Du da?"
"Jeg er atten måneder. Vi kan ikke møtes mer. Da du blir offisielt kriger, skal jeg tilgi deg."
"Vent!" Ulte jeg, da Bustebass forsvant inn i skyggene. Tårene trengte seg på, og jeg kjente at jeg ble helt varm i hodet og pelsen. Ikke av glede denne gangen. Ønsket om hevn.
"Hvem var det der?" Stemmen til broren min, Fjøsnisse, kunne høres. Jeg skvatt til, og ga fra meg et lite klynk. Hva gjorde Fjøsnisse her? Jeg ba ham om å bli der han var! Jeg freste.
"Sølvfabblabb? Hvem var det der?!"
"Ingen," jeg bet meg i leppa, og møtte broren mens blikk. "Kom, vi går tilbake til leiren etter at vi har jaktet."
DETTE ER SÅ... OMG..
altså, for det første, man sier ikke bare "bli her", forsvinner inn i noen forbanna busker, og forventer at den du sa det til skal høre? Det værste er at jeg ser så mange fanfics nøyaktig som dette! Kanskje verre er at de som fersket den som sa "vent her" og møtte en annen fiendeklankatt, faktisk ikke sier noe mer etter at de skal jakte!
Huff dette er grusomt.
Thanks for da vote!
Vote med nesa! >:3
VOUS LISEZ
Ikke skriv kattekriger-fanfics på denne måten
FanfictionMoren er lederen for Glitterklanen. Hun har et forhold med en annen katt fra en annen klan. Hun har lilla øyne og legit blå pels. Who is that pokémon? Det er Sølvpus aka Sølvfabblabb aka Sølvpels aka den beste karakteren du noen gang får se
