Forsvunnet

Hva skjedde?

Jeg satt stille på rommet mitt og ventet. Ventet på hva, egentlig? Jeg vet ikke. Jeg tror jeg bare ville at noe skulle skje. Det var fredag ettermiddag, og jeg hadde sittet her inne i timevis uten noe å gjøre. Noe så kjedelig! Jeg bare satt der, uten noenting. Eller, jeg kunne jo ringe Thea da. Spørre om hun ville finne på noe. Det var evigheter siden sist vi hadde hengt sammen. På den andre siden så var det jo en grunn til at vi hadde sluttet også. Vi kranglet alltid. Det var ikke sånn før, men den siste tida så hadde vi aldri klart å bli enige om noe. Vi hadde begynt å diskutere hver minste lille ting, selv om det ikke betydde noe. Så nei, jeg bestemte meg for å finne på noe annet.

Jeg så meg rundt i det lille rommet mitt. Kanskje det burde ryddes? Det var ganske rotete...nei. Jeg vil ikke rydde rommet mitt på en fredags ettermiddag. Kanskje en annen gang. Jeg lot blikket bli over mot Chestnut som lå under pulten min. (Chestnut er hunden min, noe du sikkert skjønte) Han gjespet og la seg bedre til rette. Kanskje han ville ha litt kos? Han elsker å bli klappet. Jeg plystret på ham, men han ville ikke komme. Han var for trøtt. Så jeg reiste meg opp for å gå bort til ham. På veien bort så jeg kjapt ut av det lille vinduet mitt (jeg pleier å gjøre det) og så gikk jeg videre. Vent litt! Jeg stoppet brått opp og rygget tilbake. Jeg så ut av vinduet igjen. Det var rart. Det var ingenting der! Alt var bare hvitt. Kanskje det bare er litt tåke, tenkte jeg, og gikk bort til Chestnut og begynte å klappe ham. Men det var noe som ikke stemte. Jeg følte det på meg. Hva om alt var forsvunnet? Hva om det ikke var tåke? Jeg ropte på mamma, sånn for sikkerhets skyld.

Merkelig. Ikke noe svar. Jeg prøvde igjen. Ingenting. Jeg så på klokka. 16:13. Mamma skulle ha vært hjemme nå. Jeg åpnet døra for å se etter henne nede. Jeg skrek. Alt var jo helt hvitt! Det var ingenting der! Jeg smalt døra igjen. Så snudde jeg meg fort. Jeg pustet dypt et par ganger før jeg prøvde å tenke. Hvor hadde alle sammen blitt av? Eller...hvor hadde jeg blitt av? Jeg så på Chestnut. Han var våken nå. Jeg hadde skremt ham. Han stirret på meg med store øyne. Dette går jo ikke, tenkte jeg. Ting kan ikke bare forsvinne i løse luften. Jeg tok motet til meg og åpnet døra igjen. Jeg stakk forsiktig ut en hånd. Hm...det var ingenting der. Jeg følte ikke noen ting. Jeg stirret ut. Hodet mitt ble fylt opp med spørsmål. Hva gjør jeg nå? Hvordan skal jeg få fikset opp i dette? Men viktigst av alt: Hva skjedde?