Forsvunnet

Vi finner henne

-Ok, hvordan sa du rommet hennes var når du kom hjem? spurte Thea alvorlig. -Alt var helt hvitt. svarte mamma. Hun så ned. De satt ved kjøkkenbenken hos Sarah og snakket. -Er du helt sikker på det? spurte Thea. -Som oftest pleier man å overse noe som kan være ganske viktig i en etterforskning. -Alt var helt hvitt, gjentok mamma seg. -Det var ingenting der. Og det er jeg helt sikker på. -Ok svarte Thea. Hun tenkte etter. -Når var sist du så henne? Mamma rettet blikket mot Thea. Så trakk hun pusten. -Tidlig om morgenen samme dag. Rett før hun skulle på skolen. -Og hvor var du når skolen var slutt? spurte Thea. -I matvarebutikken, sukket mamma. -Jeg skulle kjøpe middag. -Det må ha skjedd mellom skoletiden. sa Thea. Hun tenkte hardt. -Kanskje vi bare skal ringe politiet? spurte mamma bekymret. -Jeg savner datteren min. -Det er akkurat derfor vi skal finne henne! sa Thea tydelig. -Så du får se datteren din...og jeg får se min beste venn.

-Hvordan skal vi kunne løse saken bedre enn å gå opp der hvor det hele skjedde? Spurte Thea. Hun virket som en detektiv. Men heller det enn at mamma måtte finne ut av alt dette alene. De gikk opp på rommet til Sarah. Thea åpnet døra. Rommet var like hvitt som det hadde vært dagen før. -Men dette stemmer jo ikke, mumlet Thea for seg selv. -Man kan da ikke bare forsvinne i løse luften. Det må være noe som skjer... Thea så opp på mamma. -Har du prøvd å gå inn i rommet? spurte hun. Mamma ristet på hodet. -Det kan være farlig. Jeg vet jo ingenting om dette. Thea så inn mot rommet. -Kanskje vi skal prøve? spurte hun. -Det kan jo hende at Sarah er på andre siden av denne døra? -Kan du se henne? spurte moren. -Thea, det er for farlig! -Vil du se henne igjen eller ikke? spurte Thea. Hun stirret inn i det hvite. Hun tenkte. Hva om hun aldri fikk se Sarah igjen? Hva om de aldri fikk være sammen igjen? Thea måtte gjøre det. For vennskapet. For moren. Og for Sarah. Det kunne jo ikke akkurat få henne til å forsvinne også? Eller? Det var bare en måte å finne det ut på. Hun måtte gjøre det. -Jeg skal i hvert fall gjøre det. sa Thea til moren. Så telte hun ned inni seg. Tre...to...en...Thea gikk inn døra.