In My Mind

1~ Isabella er finere

Vekkeklokka ringer og jeg sliter med å få opp øyelokkene. Men etter et visst antall minutter hvor jeg har prøvd å sove med den irriterende lyden bestemmer jeg meg for at det er på tide å stå opp. Jeg gnir meg ved øynene helt til jeg åpner dem, og lar blikket streife rundt om i rommet.

Veggene på rommet mitt er hvite og jeg kjenner en liten trang til å ville male dem, noe jeg har ønsket lenge. Jeg setter meg sakte opp i senga og støtter meg opp med armene mine og stønner irritert når jeg hører regnet plaske mot taket og vinduene. Jeg strekker meg litt og dunker ned i senga igjen.

Like etter står jeg opp og begynner å bevege meg i retning av klesskapet hvor jeg plukker ut dagens antrekk. Dagens antrekk er sorte jeans og en hvit, lett og nesten litt gjennomsiktig topp. Når jeg stiller meg ved speilet børster jeg gjennom det nøttebrune håret mitt, som når helt ned til midten av ryggen, og setter det oppi en høy hestehale.
Jeg begynner å ta på litt maskara og etter hvert bestemmer jeg meg for at det får holde.

Når jeg har kommet ned til første etasje åpner jeg kjøleskapet og tar ut en pakke med bær og begynner å spise. Ingenting er som bær om morgenen.

*
Gangene på skolen er som vanlig stappfulle og jeg smyger meg forbi de forskjellige gjengene som tar størsteparten av plassen. Det hjelper heller ikke at det er små og trange ganger. Jeg sniker meg forbi noen som har en ordentlig diskusjon for å komme frem til skapet mitt. Men på vei bort dit blir jeg stoppet av noen. Sally som er en av skolens største dramaqueen sender et stygt blikk til meg og kommer mot meg. Det viste seg at det tydeligvis var henne jeg snek meg forbi.

"Hva er det du tror at du driver med?" spør hun surt og blikket hennes scanner meg fra topp til tå.

"Du vet vel at jeg bare skulle komme meg forbi ikke sant?" spør jeg og blir litt oppgitt over at hun prøver å gjøre dette til en stor greie.

"Pass deg, din lille dritt" sier hun og tripper fort vekk mens resten av gjengen hennes gir meg uleselige blikk.

Jeg bærer med meg bøkene mine og går inn i klasserommet hvor jeg ser ut til å være førstemann, kanskje ikke så rart siden det er fem minutter til timen starter. Men hva er poenget med å bare knapt skulle rekke det når man kan være litt tidlig ute? Det er i hvertfall slik jeg tenker.

Mange vil nok kanskje velge å se på meg som en nerd, goodgirl eller englebarn, men jeg synes ikke at jeg er det, bare fordi man er litt seriøs så betyr det jo ikke det. Jeg er heller ikke som alle de som kan velge å vrake når det kommer til venner. Foreløpig er det ikke mange som legger merke til meg, og de som gjør det, legger ikke merke til meg på en positiv måte. Du vet slik som Sally i stad. Hun elsker å lage bråk bare for å finne på noe tull.

Læreren som sitter godt plassert ved kateteret beveger seg sakte mot meg. Han setter seg ved på kanten av pulten min og smiler til meg. "Så.. Hvordan går det?" Spør han. Jeg rynker brynene mine, men velger å svare. "Det går fint" svarer jeg og han smiler før han går tilbake og begynner å skrive på tavla i forkant av timen.

Det viser seg at vi skal ha en dobbeltime med matte, og jeg har tatt med samfunnsfags bøkene. Jeg forter meg og bytter bøkene med de rette og setter meg akkurat der jeg satt. Etter hvert kommer det gående noen elever inn i klasserommet. En etter en finner de seg en plass og jeg kjenner at jeg blir lettet når jeg får sitte i fred. Da får jeg på en måte jobbet bedre og gjort det jeg skal.

Læreren begynner med fraværet og speider blikket rundt i klasserommet. Plutselig braser døren til klasserommet opp og inn kommer Cole, skolens badboy. Læreren titter strengt opp mot ham og noterer noe på en liten post-it lapp. "Anmerkning" sier han og nikker mot Cole. Akkurat høyt nok til at vi på første rad hører det.

"Sett deg ved siden av Isabella" sier ham og jeg sukker. Han slenger seg komfortabelt ned på stolen. "Hvordan går det Isabella?" Spør han og møter blikket mitt. "Bella" retter jeg ham og smiler et lite falskt smil til ham. Bella har alltid vært det jeg har villet bli kalt, så jeg vil at andre skal bruke det i stedet. Han hever øyenbrynene sine utfordrende og nikker. "Isabella er finere" sier han og gliser guttete.

Jeg velger å ikke vise mere interesse i samtalen og fokuserer nøye på læreren og det han skriver på tavla. Jeg tar notater og skriver ned mesteparten siden det nærmer seg prøve snart. Men i et lite øyeblikk merker jeg at det blir litt vanskelig å følge med. Det er nesten som om det er noen som ser på meg, men når jeg snur hodet mitt mot ham ser jeg at han ser på noe helt annet. Og du kan sikkert gjette deg til hva.

*
A/N:

Hei folkens!
Håper ikke denne delen ble alt for kjedelig, men må starte litt langsomt for at det skal bli bedre etterhvert. Denne delen var ikke så super lang, men tenker det kommer en ny og lengre del i hvertfall i løpet av neste uke.

Vote & Comment for mer! Blir ikke mer uten litt motivasjon vet dere;)

Xoxo❤️