In My Mind

2 ~ Alexandra

Blikket hans treffer jenta på raden ved siden av og de sender hverandre flørtete blikk. Hun retter opp blusen sin slik at den viser enda mer mot ham. Jeg fnyser og himler med øynene, at noen kan være så desperate. Jeg ser at blikket hans går mot kløften og jeg sukker, han går på alle triksene hennes. Men jeg kunne ikke brydd meg mindre, heldigvis.

Når vi kommer mot slutten av timen og det bare er et kvarter igjen merker jeg at jeg blir litt sliten av å sitte stille så lenge, så jeg endrer sittestilling til en litt mer komfortabel en. Når jeg gjør det høres det en høy knekkelyd fra det ene beinet mitt. Jeg merker noen blikk lande på meg, men ignorerer det så godt det er mulig. Cole snur hodet sitt i et lite øyeblikk og blikkene våres møtes, men han trekker det raskt tilbake og begynner å snakke med hun andre jenta igjen.

*

Å ikke være ny, men likevel føle at man ikke helt passer inn gir en dårlig følelse. Jeg ser alle gjengene som sitter samlet i kantina mens de spiser maten sin. Jeg derimot, sitter stille, alene i et hjørne i kantina med blikket festet mot mobilen, som er det som redder meg litt.

Jeg kaster et blikk mot bordet til de populære jentene hvor man kan se at de populære guttene er på vei. De drar litt i toppene sine og gliser sine vanlige falske smil. Jeg spyr. Bokstavligtalt, nei vent, nesten.

Plutselig dukker det opp noen ved siden av meg som også sitter med mobilen sin. Jeg gransker henne med blikket mitt. Noe sier meg at hun er ny her. Jeg bestemmer meg for å hilse på henne selvom hun mest sannsynlig ikke vil komme til å ville ha meg som venn.

"Hei" sier jeg og smiler. Jeg skrur av mobilen min og legger den i baklomma på buksa. "Hei" svarer hun og legger vekk sin. "Isabella ikke sant?" Spør hun og jeg nikker. "Jeg er Alexandra" sier hun og smiler til meg. "Hyggelig å møte deg, men jeg må gå til timen nå. Hvilket fag skal du ha?" Spør jeg. "Jeg skal ha samfunnsfag, hva med deg?" Svarer hun. "Samme her. Skal vi ta følge?" Hun nikker og smiler stort. Kanskje jeg nettopp gjorde en ny elevs første dag litt enklere?

*

"Det er så mange kjekke gutter her!" Utbryter hun plutselig og ser drømmende mot Cole og de andre populære gutta. Jeg ler stille for meg selv og nikker meg enig. Blikket til Cole møter mitt i et millisekund og jeg trekker det unna. Ikke søren om jeg vil sitte her og se ham inn i øynene. Det er bare kleint.

"Jeg har hørt folk si det snart er ball her!" Sier hun igjen entusiastisk. "Ja, det blir enda en skuffelse" sier jeg og himler med øynene. "Pleier du ikke bli bedt?" Spør hun og rynker brynene sine. "Nei.." svarer jeg stille.

Når timen er ferdig ender jeg opp med å måtte tømme søpla nå som jeg er ordens elev. Dessverre hadde jeg jo like god flaks som vanlig og endte med å måtte samarbeide med Cole. "Vet du hvor søppelposene er?" Spør jeg og han rekker meg rullen. Hånden hans rører min i et lite sekund og jeg føler en spenning i meg. Jeg trekker raskt til meg hånden og knyter igjen den nye posen. Jeg går fort ut med søpla og lar han være igjen med et spørrende utrykk, og det er akkurat da tanken slår meg. Hva skjedde egentlig akkurat nå?

*
A/N:

Hei folkens!
Unnskyld for at jeg har brukt hundre år på å skrive en del på 600 ord. Er skuffa over meg selv nå altså. Men nå er det endelig sommerferie og da er det mer i vente.

Comment & Vote for mer!!