Vekkeklokken ringer og det plager meg. Jeg slår hånda etter der hvor jeg antar at den står for å få den til å slutte. Etter noen minutter hvor jeg intenst har prøvd å få den av uten særlig hell, åpner jeg øynene og skrur den av. Jeg sukker for meg selv og gnir meg hardt i øynene. Jeg lar meg selv falle ned på senga igjen. "Åhhh...Jeg hater morgenen!" Sier jeg irritert for meg selv.
Den som oppfant at man måtte stå opp tidlig for skole fortjener straff for dette er bare helt forferdelig. Er det noen som egentlig liker dette?*
Når jeg går inn gangen på skolen tiltrekker jeg meg ikke stort oppmerksomhet, akkurat som vanlig. Men når jeg kommer frem til skapet mitt oppdager jeg at Alexandra står og venter på meg der. "Hei" sier hun og smiler. Hun ser våken og glad ut, jeg derimot seg sliten og lei ut. "Hei" sier jeg stille og gjesper et stort gjesp. "Ikke et morgenmenneske?" Spør hun og ler. "Nei definitivt ikke" sier jeg mens jeg tar bøkene ut av skapet mitt.
Vi tar følge til timen, men når vi kommer inn oppdager vi at det kun er to ledige plasser igjen og de er på to forskjellige steder i klasserommet. Jeg sukker for meg selv når jeg oppdager at hun har tatt den beste av de to plassene, nemlig ved siden av klassens sjenerte jente. Jeg himler med øynene når jeg ser at den siste plassen er ved siden av Cole bakerst i klasserommet.
Jeg dumper ned og sitter med blikket fokusert mot tavla. Han ser på meg, men jeg velger å ikke se på ham. Hva er det uansett godt for?Han gliser bredt i det jeg snur meg mot ham for å se på ham. Men gliset forsvinner fort da han ser hvor lite jeg bryr meg om det. Jeg begynner å notere ettersom hva som foregår på tavla. Cole derimot driver med mobilen sin under pulten og tekster med en av skolens største dramaqueens. Man kan godt se hva de tekster om for å si det sånn.
Jeg trekker til meg blikket og fnyser. Jeg tar opp mobilen selv under pulten for å sjekke om jeg har fått noen varsler. Ingenting, bortsett fra en snap fra Alexandra. Jeg ser den og skal til å svare da jeg ser en skygge stå overfor meg. Læreren. Han har oppdaget meg. "Dette er skuffende Isabella, dette er veldig ulikt deg," sier han og napper til seg mobilen min. "Du får hente den mot slutten av skoledagen" avslutter han og går mot kateteret og legger den der. Jeg sukker, Alexandra sender meg et trist smil og jeg svarer med det samme.
Cole derimot rakk akkurat å legge den vekk før læreren kom bort. Han har vel helt sikkert litt mer erfaring med dette enn meg. Han blunker til meg før han vender blikket vekk.
Læreren begynner å snakke om at vi skal ha en veldig viktig oppgave. En som tydeligvis har utrolig stor innvirking på standpunktkarakteren. De forskjellige vennegjengene i klassen sender hverandre blikk. "Det er ingen vits i å prøve å planlegge hvem dere vil havne med, jeg har laget gruppene. Dere vil jobbe to og to" han tar opp et ark fra en av mappene sine og begynner å ramse opp navnene.
"Quinton og Alexandra,
Jeremy og Kayla,
Sally og Cole," jeg kjenner et lite stikk inne i meg.
"Brandon og Isabella.." Resten får jeg ikke med meg fordi jeg ikke følger med lenger. Cole forsvinner fort og ved siden av meg dumper Brandon ned på stolen.Brandon er kompisen til Cole og de henger alltid sammen. Uansett om det er på fotballbanen eller egentlig hvor som helst.
Alexandra smiler og gir meg en tommel opp. Jeg derimot sender kun et svakt smil. Brandon har jeg kjent helt siden første klasse. Vi har egentlig omtrent aldri snakket ordentlig sammen. Det er jo kanskje ikke så rart heller, med tanke på hvor forskjellige vi er.
Læreren avbryter tenkingen min ved å begynne å snakke veldig høyt. "Husk at hovedtemaet er 2. Verdenskrig og at dere får individuelle undertemaer som dere skal fokusere spesielt på" sier han og smiler mens han begynner å dele ut oppgavearkene.
Underveis mens vi begynner å jobbe avbryter han oss igjen. "Det er kun satt av fem skoletimer til dette. Så om dere ikke blir ferdige er dere nødt til å jobbe med hverandre på fritiden" avslutter han og setter seg fornøyd ned ved kateteret. Han begynner å sortere i papirene sine og etter litt tar han opp en avis og begynner å lese.
"Skal vi jobbe etter skolen i dag?" Spør jeg og møter blikket til Brandon. Han nikker godkjennende. Vi jobber, men det som irriterer meg mest er at uansett hvor hardt jeg fokuserer så er tankene hans og blikket hans et helt annet sted.
*
A/N:Heei!!
Håper alle har en finfin sommerferie!
Vote & Comment for mer!Mål: 3 votes!
STAI LEGGENDO
In My Mind
Storie d'amoreBeina er godt plantet mot gulvet selvom det ikke føles slik. Tankene mine spinner rundt og rundt inne i hodet mitt og jeg føler meg ikke helt bra, samtidig som at jeg ikke klarer å slutte å smile. Og det var først da jeg skjønte det. Jeg kunne ikke...