Forever? (Norwegian)

Del 11

------------

"så hyggelig da, jeg gleder meg til å møte SELENA GOMEZ" sa jeg før han rakk å si noe. Alt innimeg falt sammen, jeg var så lei meg, hvordan kunne jeg være så dum og tro at det kunne bli noe mellom meg og Justin? hahahah åååååh jeg er så dum! Jeg hadde akkurat dreti meg skikkelig ut og sagt at jeg likte han, også har han noe på gang med Selena igjen? men, det han skrev under bildet, var det bare bullshit? Skal jeg ikke være med til Cypros allikevel? Skal både jeg og Selena være med? hva skjer egt?

Det ble en klein stillhet mellom meg og Justin. "jeg, jeg tror du bør gå jeg Justin, vi snakkes da, kanskje, sikkert, en dag, en gang, kanskje" sa jeg og prøvde å smile. "*dittnav-" var det eneste han rakk å si før jeg avbrøt han. "Tror det er best at jeg bli hjemme jeg, jeg vil ikke havne mellom med og Selena.. Kos dere masse på ferie da" fortsatte jeg mens jeg smilte ett falsk smil bare for å holde tårene inne. "Jeg går  ingen steder" sa han og så på meg. "tror det er best at du drar hjem nå, klokka er jo mye, og ja, tror det er det beste" svarte jeg. Jeg gikk bort til døren og åpnet den som et tegn på at Justin skulle dra. "jeg går ingen steder! Jeg skal være her med deg" sa han og fortsatt satt like godt og på samme sted i sengen min. "JUSTIN! Ta med deg Selena og dra på koselig tur til Cypros, hadebraa" sa jeg og fortsatte det falske smilet mitt, men denne gangen hadde tårene bare så vidt klart å holde seg inne. "jeg går ikke fra deg nå, se på deg da, jeg ser jo at du holder på å grine, jeg er ikke helt dum heller" sa han og reiste seg opp. Skulle han dra nå? plis, jeg orker virkelig ikke å ha han her lenger, den gutten er ikke helt god! Han kom mot meg, "*dittnavn* jeg skal forklare, okei? og jeg går ingen steder" han stoppet foran meg og strøk meg på armen. Jeg dro armen hans av min og så stygt på han, "JUSTIN, DU, GÅR, NÅ" sa jeg, og denne gangen klarte jeg ikke å holde tårene inni meg. "javel, greit" sa han og gikk ut av rommet mitt og lukket igjen døra. Jeg hoppet opp i sengen og gråt enda mer. Jeg gråt og gråt og gråt og gråt. Kan jeg kalle det kjærlighetssorg? en gutt som jeg bare har kjent i ett par dager.. Og macen min, hva var det han egt drev med? jeg åpnet opp macen og så noe som knuste hjertet mitt enda mer.

"*dittnavn* er verdens vakreste jente! Hun er så utrolig herlig, så snill, nesten alltid glad, PEN og alt positivt her i verden. Hun flyttet akkurat hit, så hun kjenner ingen, bare meg, men om tre dager så drar vi sammen til Cypros, og der er mine venner så hun kan bli kjent med dem også! Men det jeg skulle frem til, skjønner godt om dere i Norge savner henne, for jeg klarer ikke å være borte fra henne mer enn noen timer! Jeg ble kanskje kjent med henne i går, men jeg er allerede helt sykt glad i henne! - Justin Bieber" hadde han skrevet og lagt ut fra min bruker på facebook.

Tårene presset nok en gang på, hvorfor måtte han være så fantasisk? hvorfor kunne jeg ikke bare være sur på han? Jeg gikk inn på veggen hans, "jeg er lei meg, du skulle bare latt meg forklare.." hadde han postet for 1 minutt siden, helt garantert til meg. Facebooken min var fortsatt helt spammet ned, beliebers som ville bli venn med meg, meldinger om vi holdt på eller om vi bare var venner, hatmeldinger, alt mulig rart! Okei, la oss klappe for meg, nok en gang har *dittnavn&etternavn* klart å ødelegge. JEG SKULLE JO BARE HA LATT HAN FORKLARE! Jeg logget på twitter, egentlig kun for å skjekke om Justin hadde tweetet noe. "Du skulle la meg forklare", "Er du lei deg drar jeg aldri fra deg", "jeg er nermere enn du tror", "takk for all støtte, jeg elsker dere #beliebers", "hvor lenge må jeg sitter her?" hva var det han mente? "hvor lenge må jeg sitte her?" mumlet jeg for meg selv, sitte her? sitte hvor? "jeg er nermere enn du tror" hørte jeg plutselig noen si, jeg så mot døren, og der sto Justin.. "trodde du dro jeg" sa jeg og så på han med ett stygt blikk, bare for at han ike skulle se at jeg gråt. "duu, hvorfor lager du så stor sak ut av dette her egentlig?" sa han og kom mot meg, "Justin, kan du ikke bare gå?" fortsatte jeg. Han ristet på hodet. "har du sett hva jeg har skrevet til deg?" sa han og smilte, jeg nikket. "så, kan du ikke la meg forklare?"