Forever? (Norwegian)

Forever? (5 deler)

poster nå 5 og 5 deler sånn at jeg blir ferdig med å poste fordi jeg må legge meg tilig (pga jeg skal til svergie i morgen og vi reiser tilig og jeg står vanligvis ikke opp før halv ellve eller senere (for jeg legger meg ikke før halv 5 om morgenen noen ganger :o )

del 46

------------

okei, nå hopper vi ca en uke frem i tid! Du aka *dittnavn* har bare vært hjemme hos din besta. Du er sliten, lei og deprimert, så du orker ikke å møte noen eller gjøre noe.. Justin ringer og sender masse meldinger hver eneste dag, men du svarer ikke på noe. Foreldrene dine vet at du er i Norge, og de lar deg være der i en mnd før du MÅ komme tilbake til Canada. 

-

Det pep i mobilen min igjen, jeg åpnet for å se hvem det var fra. Denne gangen var det ikke fra Justin, det var fra Anna. Ååååå gud som jeg savner Anna! Un hanr også ringt og sendt masse meldinger, men jeg har ikke ville svart, tilfelle det var Justin som brukte mobilen hennes. "Jeg sitter på flyet på veg til Norge nå! Møt meg på gardemoen om en time! om du ikke gjør det er det sykt dårlig gjort, og jeg lover deg, jeg finner ut hvor du bor uansett, så du slipper ikke å møte meg! hahahah! og ta det med ro, jeg kommer alene, helt alene.." leste jeg, åherregud, Anna var på veg til Norge! Det skulle bli så godt å se henne igjen! Jeg reiste meg opp av sengen og gikk inn på badet for å fikse meg. Jeg tok en kjapp dusj, sminket meg og tok på meg sommerklær. "*dittnavn*, skal du ha frokost?" besta ropte nede fra kjøkkenet. Jeg løp ned trappen og inn på kjøkkenet hvor hun var. "oi så fin du var da, og du smiler, så godt å se" sa hun og ga meg en klem. "Anna, kjæresten til Ryan, hun er min bestevenn. Hun kommer på "overraskelses" besøk til Norge og meg nå, går det greit om henne sover her?" sa jeg og trakk meg fra klemme. "ja det skal vel gå bra, når kommer hun?" sa besta. "hun kommer nå snart, så jeg må dra til gardemoen for å møte henne nå!" sa jeg og smilte. "okei, vær forsiktig da! vi ses etterpå" ropte besta etter meg mens jeg gikk ut i gangen for å ta på meg skoene. "jade" ropte jeg tilbake.

Jeg gikk ned til Oslo S og satte meg på første tog til gardemoen. Stadig tikket det inn meldinger på mobilen, alle fra Justin. "du tror kanskje jeg kommer til å glemme deg og gi deg opp? hah, aldri! jeg elsker deg", "baby svar da, er alt ok med deg? jeg elsker deg", "så noen jenter som hadde tatt fanbilde med deg på gardemoen, du var nydelig! men virkelig, jeg så det smilet var falskt.. Elsker deg", "jeg har ikke tweetet eller fortalt noen om at du mener det er slutt, for jeg gir ikke opp, ALDRI! jeg elsker deg", "jeg gråter nesten hele tiden, om du ikke snart svarer meg vet jeg ikke hva jeg skal gjøre! Jeg elsker deg bby" osv. Han var jo søt da, han var virkelig bekymret, men åååh, jeg skal ikke falle tilbake til han igjen!. Jeg kom meg av toget og gikk opp til stedet man komemr ut av flyet. Det kom mange folk, men ingen Anna, hun hadde sikkert ikke fått baggasjen sin enda.. Tanken var jo der, den tanken om at Justin også kom.. Tenk så deilig det hadde vært, at han plutselig kom ut sammen med Anna. Jeg hadde helt klart kastet meg rundt han, for jeg savner han, noe helt sykt faktisk! Jeg så ned på armen min for å se hvor mye klokka var, jeg så ingen klokke, bare masse sår, de sårene som også blir kallt kutt. Det gjorde vondt, det gjorde vondt å vite at for bare litt over en uke siden var jeg med Justin. Vi kysset, vi lo, vi hadde det fantastisk! Plutselig, midt inne i folkemengden ser jeg noen kjente, jeg ser min virkelig aller beste bestevenn, Anna! "*dittnavn*!" ropte hun og løp bort til meg, hun kastet seg rundt meg og vi begge begynte å gråte. "jeg har savnet deg" hikstet jeg frem. "jeg har savnet deg å! og vi alle har vært så bekymret!" sa Anna med en gråtkvalt stemme. Jeg trakk meg litt fra henne, "jeg har med noe til deg" sa hun og smilte. "å? hva da?" sa jeg med en spørrende stemme. "jeg viser deg det etterpå! kom nå, skal vi dra?" sa hun og så mot den ene togtabellen, jeg nikket. Etter en liten stund med venting, starbucks og enda mer venting kom vi oss endelig på toget. "så dette er ditt land, Norge" sa Anna og så ut av vinduet på toget. "mhm" mumlet jeg. "Justin sliter skikkelig, han savner deg noe helt forjævelig" sa hun plutselig, jeg fikk tårer i øynene. "vet du hva Anna? Du aner ikke hvor mye JEG sliter nå, du aner ikke hvor jævelig denne uka har vært" sa jeg, tårene klarte ikke å holde seg inne lenger, jeg begynte å gråte. "duu gullet, savner du han?" sa hun og la armene sine rundt meg, jeg nikket. "du, jeg har på en måte en overraskelse til deg jeg, men jeg vet ikke om du kommer til å like den.." fortsatte hun. "hva da?" hikstet jeg frem. "Jeg har fikset ett hotellrom til deg og meg, eller, Justin har fikset ett hotellrom til deg og meg.. Men det er ikke overraskelsen.." sa hun. "fortsett" mumlet jeg. "du har sikkert fått med deg at.. Ja, du har sikkert fått med deg at det er, det er- Justin kommer til Norge for å ha konsert om to dager.." fortsatte hun. "HVA!" sa jeg og så på henne med store øyne. "hvordan kunne du ikke vite det? det står jo over hele nettet!" sa Anna og så litt forskrekket på meg. "jamen, jamen, jamen Justin sa at den første konserten hans var lenge etter vi var ferdige med ferie, og at den var i Florida!" sa jeg med tårevåte øyne. "Han skulle ta deg med på overraskelses tur til norge.." sa Anna og så ned. Jeg begynte å gråte enda mer, "virkelig" sa jeg svakt, hun nikket. "vil du møte han?" sa Anna etter en liten klein stillhet, jeg ristet på hodet. "nei.. jeg vil ikke se han, heller ikke møte han.. jeg klarer ikke.."  sa jeg med en gråtkvalt stemme. "Chaz og Ryan da? vil du møte dem? Vi alle savner deg helt utrolig mye" sa Anna med en klump i halsen. "jeg savner dem så mye, alle tre, alle guttene mine.. Men ja, Chaz og Ryan vil jeg møte! og egentlig Justin å, men jeg klarer ikke" gråt jeg frem, jeg la hodet mitt i hendene mine og Anna strøk meg trøstende på ryggen.