Manipulated - Ian Somerhalder

Valerie Quinn

"Marie, du må våkne nå" Jeg åpner øynene, ser meg rundt. Jeg føler meg fantastisk.

"God morgen" gjesper jeg, og snur meg mot Ian. Han  åpner det ene øyet og ser på meg.

"Har du sovet godt?" Morgenstemmen hans er mørk og raspende. Jeg nikker og legger meg inntil brystet hans.

Kan ikke dette bare vare for alltid?

Han ler litt. "Jeg må jo på jobb" sier han.

Jeg tenkte høyt, som vanlig.

"Neeei" jeg legger armene mine rundt kroppen hans, og holder han fast. Han ler litt mer.
"Okey, litt til da" sier han og legger armene sine rundt meg.

"Forresten, så vil jeg ha fler netter som den i natt" sier han og jeg kan føle at han smiler. Jeg rødmer.

"Jeg også"

**

"Hvor var du i natt? Du var ikke hjemme når jeg skulle hente deg i dag tidlig" spør Kathrine i det jeg setter meg ved pulten.

"Åh... Jeg dro tidlig" løy jeg. Jeg hater å ljuge for Kathrine. For det første fordi hun ikke fortjener det, og for det andre fordi hun kjenner meg for godt.
Hun ler litt.

"Slapp av, jeg vet du overnattet hos Ian" jeg frøs til.

"På grunn av innbruddet så klart, hadde han fint hus?" Spør hun entusiastisk. Vet hun noe? Nei... Hvem kunne hun fått vite noe av?
Innbruddet var ikke så hemmelig, hele byen vet det. Jeg puster lettet ut.

"Ja, han hadde faktisk veldig stort hus til å være en lærer. Store lysekroner, dyre møbler" jeg forteller henne alt om huset. Plutselig kommer rektoren inn.

"Hei aill sammen, æ har en då'li og en god nyhet te dokk. Hain Ian har no slutta, men i stad så får dokk ho Katya"

Kathrine rekker opp hånden.
"Hvorfor slutta han?" Spør hun.

"Æ veit itj, men hanj har reist ut av by'n"

Det føles som hjertet mitt stopper, og tårene mine begynner å presse på bak øynene, men jeg klarer å holde meg.
Jeg føler meg bedratt, ekkel og horete. At jeg kunne ligge med han, bare sånn at han kunne stikke av.

Kathrine legger en hånd på skulderen min.
"Kjørte ikke han deg til skolen?" Spør hun.
Jeg kremter.
"Uhm, jo... Men han må ha dratt etter å ha kjørt meg hit" hun nikker, og snur seg rundt igjen. Men så snur hun seg tilbake.

"Går det bra?" Jeg klarer nesten ikke å holde meg lenger. Så jeg bare rister på hodet.
Hun ser forvirret ut.
"Men, hva er det?" Hvisker hun og tar hånden min.
"Jeg kan si det etterpå..." Sier jeg, og hun nikker.

**

Jeg setter meg inn i bilen til Kathrine, her er sannhetens øyeblikk.
"Hva skjedde i dag?" Spør hun.
Okey... Here goes.

"Jeg lå med Ian" sier jeg. Hun måper.
"Fra natt til i dag... Jeg føler meg så forferdelig" tårene strømmer plutselig på, og Kathrine klemmer meg.

"For en drittsekk" hvisker hun.
Jeg rister på hodet.
"Nei, han bryr seg om meg. Han er snill" sier jeg, mest til meg selv. Kathrine nikker og holder meg godt fast i klemmen. Jeg lukker øynene, og sovner fort.

Ian's synspunkt

Jeg ser på mens Marie gråter i armene på ei annen jente som går i klassen jeg underviste. Skyldfølelsen er forferdelig, og jeg har mest lyst til å gå bort og fortelle henne alt sammen.

"Ferdig?" Jeg snur meg og ser Valerie stå og trippe utålmodig.

"Bare vent litt" sier jeg, og hun himler med øynene.

Marie og Kathrine, tror jeg hun heter, klemmer lenge. Det skulle liksom være jeg som holdt henne sånn, og trøstet henne. Tørket bort tårene hennes, strøket henne på ryggen.

"Kom nå" sier Valerie og legger armene rundt skuldrene mine. Hun fører meg til bilen sin, og jeg setter meg i passasjersetet. Så kjører vi ut fra parkeringsplassen.

••••

Hei, sorry for kort kapittel og lite oppdateringer. Kommer fler snart. Vil i samme slengen bare takke for bra respons. Dere er best❤️ neste kapittel blir forresten et kapittel der dere blir mer kjent med karakterene i historien.