de forandret alt // marcus & martinus

kjekke gutter

etter vi hadde hjulpet mamma med å ta kassene i bilen gikk vi opp på rommet mitt og tok de siste tingene å løpte ned. akkurat når vi kom ned sa mamma "bare sett dere i bilen så kjører du med oss til flyplassen celina." vi begge så på hverandre å smilte og sa "okii".

(hopper over bilturen)
vi hadde akkurat komt til flyplassen, men det var endå en stund til flyet gikk, så vi sjekket inn bagasjen og gikk for å kjøpe noe mat. "åå kan vi ikke bare bo her, vil ikke flytte" sa jeg til celina imenst vi gikk mot en matbutikk. "vi kommer sikkert til å ha det fint der DN, tenk om det er noen kjekke gutter der da" sa celina og dultet meg litt i skulderen. etter vi hadde spist og sittet å snakket litt, kom det opp at vi kunne gå bort til gaten.

"DN DN DN!! see de to guttene da" hvisket hun til meg. jeg så bort på de, de virket kjent.. de var veldig like og, men holy de var kjekk. "oi shit, de var faktisk sykt kjekke" hvisket jeg tilbake til celina. jeg klarte ikke å ta øynene mine vekk fra de, jeg bare sto helt stille og så på de. helt til jeg merket at mamma ropte på meg, og de to guttene snudde seg mot meg.. da snudde jeg blikket mitt med en gang. celina hadde allerede gått inn mot flyet, så jeg løpte bort til hun og sa "du du du, vi måå sitte nærmt de guttene!! jeg måå finne ut om de bor i trofors!!". jeg sitter alltid med vinduet, det er liksom min faste plass. så satt celina forsiden av meg og mamma forsiden av celina igjen. på de tre andre setene satt, moren og faren til celina og pappa. "celina der er guttene, de skal sitte seg ned nå" sa jeg i spenning for å se hvor de satt seg. jeg fikk blikkontakt med han ene, og fikk frysninger i hele kroppen. jeg stirret på han, han stirret tilbake. hele greien ble avbrutt av en høy mann med kort skjegg som så ut som faren dems. han gikk foran, og når han hadde gått forbi så han gutten på noe annet.. de satt seg ned, og de hadde plass rett bak oss.

*

jeg våknet brått av at noe kom anig skulderen min. jeg hadde visst sovnet. jeg snudde meg og så at han ene gutten hadde visst komt anig meg. han så at jeg visste at det var han, jeg kvapp litt først men han sa plutselig "unnskyld, e kom anig me et uhell". jeg klarte ikke å si noe tilbake, bare smeltet av den fine stemmen hannes. celina dultet borti meg, og så sa jeg fort "det går helt fint". så sa de på høytaler at vi landet snart og at vi måtte ta på oss belte og sånn. jeg pakket ned alt jeg hadde i vesken og tok på meg beltet.
MER?