de forandret alt // marcus & martinus

rett over gaten

jeg løpte opp på rommet og gikk rett inn på instagram for å sjekke om DN hadde sett dm en min, men hun hadde ikke det.. så jeg dro laderen ut, løpte ned og tok på meg skoene og gikk bort til naboene med mamma.
på veien bort snakket mamma om ett eller annet emma hadde gjort da vi hadde vært på turné, men jeg fikk det ikke med meg. jeg tenkte bare på DN... jeg fikk hun virkelig ikke ut av tankene, hun var liksom klistret fast i tankene mine.

akkurat idet mamma skulle banke på, åpnet døren seg. du kunne se mamma skvatt litt.. ahah. " oi heii, unnskyld om jeg kvapp deg" sa en dame til mamma, som så ut som hun var rundt mamma sin alder. "neinei, det går fint. meg og sønnen min tenkte vi skulle komme bort og si velkommen til dere siden dere akkurat hadde flyttet inn" sa hun imenst hun byttet imellom å se på meg og hun damen. jeg smilte og så på hun damen, hun virket kjent, følte jeg hadde sett hun før... "vent litt, så kan dere få hilse på datteren min" sa hun og smilte. "DN kom ned hiit litt" ropte hun. "DN???!?! bor DN heer??" tenkte jeg, og akkurat da åpnet døren seg og der sto DN....

"ehm uhm hei martinus" så hun. jeg klarte ikke å si noe, hun bodde seriøst rett over gaten min og nå står hun her igjen. tenkingen min stoppet da mamma dultet borti meg. "åjja heii DN, så du bor her ja" ouff hva er det jeg sier, føler meg så teit.. "heh ja her bor jeg, lenge siden sist heh" sa hun, hun så ganske flau ut.. følte jeg så ut som en rød tomat, var flau jeg og.. plutselig sier moren til DN "kan ikke du vise DN litt rundt da martinus? så kan jeg og moren din snakke litt sammen?" jeg svarte fort med et ja og smilte. DN så ganske glad ut hun og, heldigvis..
-----------------------------------
ugh unnskylf for kort del, men har ingen idéer på hva jeg skal skrive.. kmt noe under du vil skal skje lengre ut i historien så har jeg "et mål" som skal skje, så blir kanskje historien liiitt gøyere.. heh