Cornelia våknet opp, det var ikke stille i barnehjemmet.. Hun hadde bodd der siden hun ble plassert der i en alder av 7. Hun var uvanlig stille, alle andre ungdommene var full av liv og lys, som de aldri hadde sett hvordan verden egentlig er ! "Verden er forferdelig, men enda så vakker" sa Cornelia til seg selv i speilet på jente toalettet. Hun børstet håret hennes som var så langt at det rakk ned til hoftene, hun hadde farget en del av det lilla.
Hun gikk ut til kantinen, det var tørr grøt til frokost. Dette orket hun bare ikke! Hun tok på seg det grønne skjerfet sitt, og gikk ut. Den lille byen var stille. Hun kom ned til den koselige bryggen, da hun bestemte seg for å ta et bilde av den blanke sjøen og vakre, gamle hus i bakgrunnen. Plutselig kjente hun noe iskaldt ta henne rundt halsen... Hun snudde seg. "Hva i-!" Det var jo ingen der! Hun så seg rundt, hjertet dunket fort. Plutselig kjente hun det igjen hun ble dytte til, og før hun visste ordet av den falt hun, og da hun traff vannet... Hun fikk sjokk! " Gjør noe da! " tenkte Cornelia. Tårene strømmet på. Hun ville så gjerne bevege seg men, hun klarte det bare ikke. Øyelokkene ble tyngre og tyngre...
Finn ut hvordan det går i neste kapittel!
❤️
YOU ARE READING
Skyggen
FantastiqueCornelia, 15 , er en stille person. Siden moren døde og faren kom i fengsel, har det vært tøft... Men lite vet hun om fremtiden!
