Me and my broken heart

27. juni 2016

AURORA'S SYNSVINKEL
—
Det føles som hjertet står i flammer, mens det dunker hardt i brystet mitt. Sminken har rent nedover kinnene mine sammen med tårene. Sengen min er myk og komfortabel, men likevel klarer jeg ikke å finne en god stilling. Puten min holdes godt fast med armene mine og jeg skriker høyt inn i den, da jeg løfter hodet opp igjen ser jeg merker etter sminken på putetrekket. Hvorfor gjorde Dennis dette mot meg?! Det jeg hadde sett ikveld på festen kommer ikke ut av hodet mitt. Det går om og om igjen, og for hver gang renner det nye tårer nedover kinnene. Noen hårstrå fester seg til kinnene mine, og jeg dytter de hardhendt tilbake bak ørene mine. Plutselig hører jeg noen banker på døren, videreført med mamma sin stemme:
"-Hvordan går det jenta mi?"
"-Bra!" Lyver jeg og håper hun ikke hørte gråten i stemmen min. Den hvite stramme kjolen min begynner å bli ukomfortabel, så jeg går stramt til klesskapet. Jeg finner fram en løs, stor t-skjorte og skifter kjapt, og slenger meg ned i senga igjen. Øyelokkene begynner å kjennes tyngre og jeg klarer ikke å holde meg våken lenger. Klokken er vel rundt tolv eller ett, men til tross for det klarer jeg å gråte meg søvn.

Solen kinner gjennom vinduet og treffer meg i ansiktet. Sakte våkner jeg og titter forundret ut av det. Jeg har helt klart lyst til å glemme hva som skjedde igår, men jeg har en liten anelse om at jeg ikke klarer å gjøre det med det samme. I farten til en snegle kommer jeg meg opp av sengen og subber bort til badet. Utseende mitt får meg til å skvette. Nedover kinnene er det maskara og festet hårstrå jeg ikke fikk vekk igår. Det brune, lange håret mitt henger nedover skuldrene mine og for å være ærlig så ser jeg ut som en klone av Huldra. Det eneste som ser sånn passe bra ut nå er klærne mine. Jeg åpner kjapt opp en skuff og tar fram sminkeservietter, og drar en serviett forsiktig rundt i ansiktet. Før jeg kaster den tar jeg en nærmere titt på den, full av svart maskara, og hvis jeg ser nærmere kan jeg se noen glimt av trøtthet. For jeg blir overraskende fort mer våken etter å ha fått bort sminken.

Mamma står nede på kjøkkenet og smører seg en brødskive med ost og syltetøy. Da hun oppdager meg begynner hun å småprate med en gang.
"-Hvordan gikk det igår?" Hun er så glad at jeg nesten blir syk.
"-Helt greit." Lyver jeg igjen og åpner kjøleskapet. "-Utenom det at Dennis var utro, så var festen ganske kul." Fortsetter jeg mens jeg leter etter noe godt der inne. Jeg merker at mamma ser på meg, og etter noen sekunder slipper hun skjeen med syltetøy og går bort til meg. Armene hennes legger seg rundt og og hun hvisker inn i øret mitt:
"-Det ordner seg jenta mi. Det beviser bare at du fortjener noen bedre." Jeg har absolutt verdens beste mamma, eller innimellom har jeg det.