Me and my broken heart

25. juni 2016

"-Maten smakte fortreffelig." Sier jeg når alle sammen er ferdige. Jeg unngikk å si et navn, for jeg ante ikke hvem som hadde lagd den.
"-Så hyggelig å høre." Svarer Kristian, som mest sannsynlig hadde lagt maten.
"-Går dere i samme klasse eller?" Spør Marianne helt plutselig. Jeg kikker på Dennis, og lurer på om jeg skal si sannheten eller ikke. Hvis mamma får vite om det kommer hun til å klikke, men jeg aner ikke hvordan hans foreldre kommer til å reagere.
"-Nei, Aurora er to år yngre enn meg." Sier Dennis. Jeg kikker nervøst på foreldrene hans for å se reaksjonen, men de tar det helt med ro.
"-Ja da så." Svarer Marianne og smiler til meg.
"-Takk for maten, vi går en tur opp vi." Utbryter Dennis.
"-Ja, tusen takk for maten." Gjentar jeg og følger etter Dennis som tar tallerkenen sin opp.
"-Nei, jeg tar det jeg." Sier Marianne, først skjønner jeg ikke hva hun mener, så jeg ser på Dennis hva han gjør. Han setter ned tallerkenen ned igjen, og da skjønner jeg at hun mente oppvasken. Rett etter jeg har satt ned tallerkenen min tar Dennis tak i hånden min og går mot trappen. Vi går opp og inn på rommet hans, som er helt likt som forrige gang. Hvite vegger med svart interiør. Idet vi kommer inn lukker han døra bak seg og kikker på meg.
"-Hva var det mammaen din viste?" Spør han plutselig. Han hadde ikke glemt det altså.
"-Eheh" ler jeg smånervøs. "-Hun vet om hva vi gjorde i natt." Jeg ser Dennis sperrer opp øynene.
"-At vi hadde sex?" Spør han, kanskje litt høyere enn planlagt. Jeg nikker sakte og ser nervøst på han, 'ikke bli sint' tenker jeg.
"-Hvorfor i helvete sa du det?!" Roper han til meg, og jeg kjenner han spytter i ansiktet mitt.
"-Jeg sa det ikke til henne!" Roper jeg tilbake, men stemmen knekker i slutten.
"-Hvordan vet hun det da?!" Fortsetter han. Han er helt klart sint, men hvorfor? Jeg vet det er en big deal å ligge sammen, men man trenger vel ikke bli sint bare for at noen vet det?
"-Hun så sugemerket." Svarer jeg lavt og klynker, så redd for å bli slått av han.
"-Det skjedde jo faen meg etterpå!"
"-Når hun var ung betydde det at man hadde hatt sex, hun trodde det fortsatt betydde det." Nærmest hvisker jeg, og blir litt usikker om han faktisk hørte det.
"-Faen." Sier han, han roper ikke, men heller ikke hvisker. Men jeg kan høre at han er oppgitt.
"-Hvorfor er det så ille?" Spør jeg etter en liten stund, fortsatt på grensen til hvisking. Dennis snur seg brått mot meg og ser intenst på meg. Som svar rister han på hodet, så han vil mest sannsynlig ikke svare. Vi bare står inne på rommet hans i mange minutter før jeg ikke orker mer.
"-Jeg bør komme meg hjem." Sier jeg og begynner å gå ut av rommet hans. Rett før jeg er ute av rommet hans tar han tak i armen min.
"-Aurora, vent." Sier han uskyldig, noe han ikke er.
"-Slipp meg." Sier jeg rolig, noe heller ikke jeg er. Men han slipper ikke.
"-Slipp meg, Dennis." Gjentar jeg, like rolig, men sinnet bygger seg opp inni meg.
"-Det var ikke meningen." Fortsetter Dennis som jeg ikke hadde sagt noe.
"-For faen da Dennis! Slipp meg!" Utbryter jeg høyt. Sinnet har blitt for mye og renner over.
"-Jeg orker ikke dette! Hvorfor driver du å kjefter på meg, når grunnen til at mamma oppdaget det var deg?! Det var du som ville ha sex, det var du som lagde sugemerket, det var din skyld! Nå slipp meg!" Glefser jeg mot han og trekker armen hardt mot meg. Han glipper taket på meg og jeg småløper hjemover, mens jeg kjenner øynene hans i nakken min.

Jeg åpner ytterdøra deres med et brak og løper hjemover, med tårene sildrende nedover kinnene mine. Blikkene fra Marianne og Kristian henger fortsatt over meg. De stirret sjokkert på meg idet jeg løp gjennom huset, noe sier meg at de ropte etter meg og. I horisonten ser jeg huset mitt og fortsetter å løpe mot det. Da jeg kommer meg fram løper jeg inn i skogen bak tomten, jeg orker ikke mammas spørsmål akkurat nå. Jeg setter meg andpusten bak et tre og gråter og hulker. Hvorfor blir Dennis så fort sint på meg? Det var jo tross alt hans skyld at mamma oppdaget det. Etter at jeg bare har sittet under treet i noen minutter begynner det å regne, og det pøsregner fra noe som akkurat var blå himmel. Sminken renner nedover, og jeg er nesten sikker på at sugemerket kommer til syne igjen.
"-Aurora!" Hører jeg i bakgrunnen av regnet. Jeg snur meg fort og ser Dennis står ved inngangen til huset vårt. Etter en liten stund åpnes døra og jeg kan gjette at mamma står der. Det er vanskelig å høre noe, men jeg hører noen stikkord så jeg kan gjette at samtalen vår noe som:
D: "-Er Aurora her?"
M: "-Nei, skulle ho vært det?"
D: "-Jeg må finne henne"
M: "-Hvorfor det? Men hun er ikke her nei."
D: "-Krangel" Og etter det så løp han videre nedover gaten, og mamma lukket døren etter seg.