Theas historie

Kapittel 1: Tommy - Skolekampen

Han sitter på den gamle benken og drar på seg sokkene, mens han snakker høylytt til kameratene. Benken knirken under han, og det er trangt om plassen. Guttene diskuterer motstanderne, mens de kler på seg draktene, med skolens logo og farger. Når sokkene er på plass er det bare skoene igjen. Han lar de andre guttene diskutere uten han, mens han stiller seg foran speilet og fikser på frisyren. Det blonde rufsete håret er lagt mot høyre, og sånn pleier det alltid å være. De havblå øynene hans gransker rundt på han, ser om alt er som det skal. Den solbrune huden står bra mot den lyse drakten, og musklene hans trer frem i lyset når han løfter på armene. Lenge har han trent for å få de musklene han ønsket, og nå har han dem endelig. Han smiler til seg selv i speilet, og en rad med hvite, rette tenner blottes for dagslyset. Han skal visstnok være skolens kjekkeste, alle jenters drøm. Men det er bare en jente han vil ha.

Treneren deres kommer inn i garderoben og tar over ordet. ”Gutter, denne kampen må dere bare vinne. I dag er finalen, og vi kan ikke tape. Dere har jobbet veldig hardt frem mot denne dagen ,” sier treneren strengt til dem. Treneren retter seg mot Tommy. ”Og siden det er du som er kaptein legger jeg mye ansvar på deg, pass på at guttene gir sitt aller beste. Du må få dem til å jobbe, og gjøre det de virkelig er gode for. Du er flink til å motivere guttene, så det må du gjøre masse av i dag!” ”Jeg skal gjøre mitt beste trener,” svarer han, og smiler mot lagkameratene. De aller fleste av guttene er klare, og han kan kjenne at stemningen blant dem begynner å bli nervøs. Når alle er klare, åpnes garderobedøren og guttene jogger ut på banen til stående applaus.

Hele skolen ser ut til å ha møtt opp for å få med seg denne store begivenheten. Mange elever har laget fargerike plakater som de vifter med, og det er flere jenter som hyler i begeistring når guttene vinker mot dem. Det er lenge siden sist at skolelaget har nådd helt til finalen, og alt er takket være den nye treneren som skolen skaffet. Den gamle treneren fikk sparken fordi han hadde behandlet laget dårlig. Ingen likte han, fordi de følte de ikke kunne stole på han. Dermed ble hele forrige sesong ødelagt, og laget spilte elendig. Men så fikk de den nye treneren, og han forandret laget til noe mye, mye bedre.

De spente guttene begynner å jogge frem og tilbake over banen, for å bli litt varme i kroppen. Det veksles mellom jogging og sprinting, og ikke lenge etter kan de se motstanderne komme gående mot banen. Tommy stopper å jogge, og stirrer mot fiendene i de røde draktene. Den gutten som går fremst, som tydeligvis er lederen deres, går med raske, bestemte skritt og har et morskt uttrykk i ansiktet. Han oppfører seg som om at han tror han er en superstjerne, som går på tur med slavene sine. Men ”slavene” hans er ikke særlig mye bedre. De har det samme, alvorlige ansiktsuttrykket og går med like selvgode skritt. Det ser ut som om at de prøver å drepe noen med blikket alle sammen. De marsjerer over gressflaten med robotlignende bevegelser. Stillheten senker seg over publikum, og alle begynner å sette seg ned igjen. Ikke lenge etter, kommer treneren deres, og han oppfører seg på akkurat den samme måten. Treneren er den strengeste treneren et lag kan få, ryktene om hvor hard han er mot spillerne sine har eksistert til alle tider, og sender frysninger nedover ryggen på de fleste. Han tvinger spillerne sine til flere treninger om dagen, og styrer omtrent alt hva de spiser. Noen ble så utbrente av treningsopplegget hans, at de ble alvorlig syke og måtte slutte på laget. Det er i hvert fall det ryktene sier. Men metodene hans er også effektive. Laget har vunnet skoleturneringen 5 år på rad nå. Alle de årene han har jobbet der som trener.

Forrige gang de to lagene hadde møttes, hadde det endt i en massiv slåsskamp. Alle spillerne på begge lagene endte opp med å slåss, fordi en av kameratene til Tommy hadde blitt dyttet, og falt stygt. Resultatet etter slåsskampen var at laget til Tommy nesten ble oppløst. De hadde alle blitt innkalt til rektors kontor seinere den kvelden, og rektor likte ikke det som hadde skjedd. Heldigvis fikk de fortsette på betingelsen av at det aldri skulle skje igjen. Så uansett hvor usportslig fiendene kommer til å spille mot dem, så må de ikke ende opp i slåsskamp igjen.

Nå står alle lagkameratene til Tommy rundt han, og alle studerer det samme som Tommy selv. En ubehagelig stillhet ligger over hele stedet og trykker. Presset stiger på guttene, og Tommy merker at guttene er enda mer nervøse enn tidligere. Så han samler guttene rundt seg og snakker til dem. ”Akkurat som Johan sa i sted så er det nå det gjelder, i dag må vi spille bedre enn vi noen gang har gjort før. Vi må vise de hvor gode vi er blitt,” sier han rolig. Guttene nikker enig, men virker fremdeles anspent. ”Og glem nå ikke å ha det gøy da gutter.” Kort tid etter blåser dommeren, og guttene stiller seg på banen på de avtalte plassene sine. Motstanderne gjør det samme, og Tommy kjenner at pulsen stiger. Siden Tommy er lagkapteinen er det han som må inn på midten på banen og hilse på både dommeren og kapteinen fra det andre laget. Den andre kapteinen håndhilser med et overdrevent hardt håndtrykk, og Tommy drar til seg hånden. Dommeren ser dumt på han, og kunngjører at det er de røde som begynner med ballen. ”Er dere klare,” spør dommeren like etter. Tommy kaster et fort blitt bort på tribunen, og som avtalt sitter hun på første rad på høyre siden. Han jogger fort bort til tribunen, og bort til henne. Så tar han ansiktet hennes mellom hendene og kysser henne raskt på munnen. Hun smiler mot han, og hvisker ”lykke til” før han løper ut igjen på banen.