Lucifer#watty2016

Skyldfølelsen

Litt etter litt begynner jeg å få dårlig samvittighet og angrer for å ha vært så streng, det var jo ikke hans feil at han vant, heller ikke at de folka gratulerte han. Hva kunne han gjøre, dytte dem vekk? Faen nå har jeg drittet meg ut"vennen Leo er her"jeg spretter opp,går fort og åpner døra"hva?""mor roper nedenfra,jeg hører stemmen hans, retter fort på klærne og løper ned. Han ser opp mot meg,mor slipper han inn"hei"hvisker jeg,venter til mor går opp igjen før jeg fort klemmer han. Fører armene rundt han"Lea"han drar meg inntil seg"jeg beklager jeg dreit meg ut..jeg ble sur da de.damene..unnskyld..de..jeg tenkte..""hva er det du sier,det var min feil. Jeg burde aldri ha gått fra deg"sier han lavt,jeg strammer armene"la oss ikke krangle""vennen jeg beklager,det skal ikke skje igjen".

Jeg tar hånden hans, smiler og drar han med opp trappene"mor har lagt seg""åhja""så vi må være stille. Du får ikke sett deg ordentlig rundt nå""det går bra"vi går inn til rommet mitt,  jeg lukker døra, tar dynen over senga og ber han sitte. Han gjør det,  mønstrer meg fra topp til tå,  smiler"åh så søt du er"jeg ser mot soveklærne"jeg..skulle legge meg"kjenner kinnene bli varme"vekket jeg deg?"spør han hviskende,tar hånden min før han drar meg til seg. Jeg svelger hardt,han fører armene rundt livet mitt,legger ansiktet mot brystet mitt"vennen vekket jeg deg?"spør han igjen,nølende fører jeg armene rundt han"jeg sov aldri""tilgi meg". Etter noen sekunder slipper han,jeg drar fingrene gjennom håret,setter meg"har jeg gjort dette?"spør han,tar begge hendene mine før han snur dem. Jeg ser mot de røde merkene,biter underleppa"hm..det går bra nå""unnskyld""det går bra" han kysser dem mykt, drar meg inntil seg" jeg trodde du ikke ville se meg""jeg var sur""jeg skjønner det""men det går bra nå..og han fyren..var ingen"hendene hans strammes rundt meg og jeg prøver å dra meg løs"jeg vil ikke at du skal snakke andre enn meg, ikke gi dem tid""jeg gjorde ikke det""dere lo""fordi jeg var nervøs""hvorfor skulle en fremmed fyr gjøre deg nervøs?"spør han og slipper meg, jeg drar hendene gjennom håret"fordi han spurte om maleriene...og jeg visste ikke noe""jeg skulle ønske jeg kunne banke han""hva?""gul og blå" jeg dytter mot han"åh hør på deg!""ikke gjør det igjen""ikke forlat meg alene""greit".

Etter en halvtime kommer han seg på beina og jeg følger han ned, gir han en god klem"vi ses""når?""imorgen""jeg henter deg ti så drar vi hjem til meg. Vi har et portrett å lage""greit""jeg elsker deg Lea""jeg elsker deg". Med en gang jeg legger meg, føler jeg meg utslitt etter og lukker øynene.

Neste morgen tar jeg en lang dusj, skifter og går ned. Mor står på kjøkkenet,  lager pannekaker"god morgen mor""morn vennen. Skal du noen sted?""hm Leo skal hente meg""åja""er det greit? ""Ja, så hvordan gikk det igår. Vi fikk ikke snakket""det var greit, Leo vant""ja, visste du at det var folk fra hele verden som var med på å konkurrere? ""Nei..""så det er veldig stort at en så ung gutt vinner. Han kommer nok på nyheter""han sa ikke noe sånt til meg". Så alle de intervjuene var med folk fra andre land, faen tenk om noen følgte med på oss, på krangelen vår.
Leo kommer rundt to tiden, til da har jeg ventet,  kjedet meg. Men jeg klager ikke, tenker at han må ha vært opptatt. "Vi snakkes mor""greit kos deg"han smiler unnskyldende"Lea""hei""ventet du?""hm men det går bra""nei det gjør det ikke. Jeg skulle ha kommet før"jeg klemmer han lett, klatrer i bilen"la oss dra""jeg..måtte skrive under på papirer, ta bilder""du fortalte meg aldri om at det var en viktig konkurranse. At folk fra hele verden var der"han kjører ut"gjorde jeg ikke?""nei""åh jeg må ha glemt det""tenk om..noen så oss""hva mener du?""du kan få dårlig rykte på grunn av meg""hva? Lea""faen jeg er jo så dum. Lot deg ikke bli ferdig med intervjuene engang""slutt å snakke slikt. De betyr ingenting""neste gang skal jeg oppføre meg""Lea slutt. Neste gang skal jeg ikke være med, det kostet meg nesten det vi har""det var min feil""det var ikke det, la oss slutte å snakke om det ellers så kommer jeg til å levere tilbake alt""du våger ikke!""så slutt å snakke""greit unn""og våg å si unnskyld".

Hele huset ligger i mørke igjen, jeg holder han i hånden til han skrur på lysene, da begynner jeg å trekke for gardinene. Leo smiler, hjelper til"dette må jeg huske på. Jeg tenkte ikke klart igår""fikk du sovet noe?""jeg måtte tilbake""åh""så jeg kom for tre timer siden""hva? Har du vært våken til nå?""ja"jeg går fort til han, tar hånden hans"du kunne sovet. Vi kunne møtes imorgen""jeg trenger deg mer enn søvn""nå får jeg dårlig samvittighet""det trenger du ikke. Så vi kan begynne å lage mat først så går vi opp""du skal legge deg og sove""ikke når du er her""Leo""jeg har det bra. Det er ikke første gang jeg er våken i over tjue timer""har du gjort dette før?""hm, la oss gå og lage mat. Du må være sulten".
For å få til et maleri må han være våken i strekk, ellers kan han blande ideer og miste fokus, den dagen vi først så hverandre hadde han også vært våken i strekk. Da måtte han ta bussen fordi han ikke klarte å kjøre, jeg får nesten tårer da han forteller dette"du skal slutte med å være kunstner! ""Åh min elskede""tenk om du bare kollapser""da gjør jeg det"" ikke si sånt""vennen jeg er vant til det. Skal vi lage kylling fillet med kokt ris og grønnsaker? ""Du skal ikke lage det, jeg skal""du skal sitte og se på". Han nekter å la meg jobbe, men jeg hjelper til, skjærer grønnsaker, finner bestikk"elskede det er gjort nå"sier han og holder meg igjen, kysser meg på kinnet"gå så kommer jeg".

Jeg går opp til rommet,  skrur på lysene. I enden av rommet  står det flere malerier på rad med hvit stoff som dekker dem, jeg går mot dem og rører ved stoffet, gisper da jeg merker at det er vått, ødela jeg maleriet? Forsiktig kikker jeg under, drar i stoffet da jeg ser ordentlig og gisper"Lea"skvetter av stemmen hans og snur meg"vi skal spise. ..hva er det du gjør?""åh det er så ekte! Helt lik kopi"begynner jeg da jeg ser et maleri av meg selv,han kommer mot meg"du skal ikke se det""når lagde du det?""la oss gå""lagde du det til meg""nei, de er ikke til deg""de..er det flere..kan jeg se på, hvorfor har du dekket dem. Er de ikke tørket?"jeg skal til å fjerne plagget da han holder hånden min igjen"slutt""det lukter...det lukter som tennevæske. .""de skal brennes""hva?""i hvertfall nå som du sier at det er kopi av deg""men...hvorfor. .""la oss gå ned""hvorfor vil du...Leo""la oss gå""men""faen heller"altfor fort drar han i stoffet før han tar noe ut av lomma og i neste øyeblikk rykker jeg til og skriker.  Så står alle maleriene i flammer og jeg står der forskrekket,  ser mot takket da to store vinduer kommer til synet som åpnes. Skjelven står jeg der og ser på til det ikke gjenstår noe enn de metall holdere " ingen hersens maleri kan bli en kopi av deg,  du er bare en" øynene hans virker ikke som hans og jeg rygger unna, stirrer på han som nå ser helt sinnssykt ut"og hvis noen skulle klare å lage kopi av deg vil jeg brenne dem opp, ødelegge! ".