Kattenes vanskrekk historie(Norsk)

Håper dere liker den. Dette er en historie som jeg skrev på norsk-tentamenen min.

Når det snakkes er det som om du snakker til noen andre. Ingen andre en kattene og gudene vet hva som ble mellom dem.

_________________Enjoy__________________

En gang for lenge siden, før Jesu tid, levde kattene livet i sus og i dus. Det var det gamle Egypt, landet av pyramider. De ble tilbed av de gamle egypterne og fikk hva de enn ønsket seg. Hvis de ville bade fikk de det. Kattene var ikke redd for vann på denne tiden, tvert imot elsket vann.  Herskeren av kattene het Achmud og var den som viste best av dem alle. Achmud kunne gjøre hva han enn ville, men aldri hadde han trodd at det ville koste han livet.

Det var en vanlig dag i Egypt. Sola var varm og strålte. Achmud hadde bestemt seg for å samle alle kattene på et sted denne dagen for å hedre den store vann gudinnen Tefnut. Kattelederen fortalt historiene om henne og hvordan hunn ble skapt.                            

   – For lenge siden, startet Achmud med en mørk stemme som for gjennom salen som en vind.                           - Ble vår kjære vann gudinne, Tefnut, skapt. Hun ble skapt av Ra den strålende, når han rensket halsen sin. Gudinnen gav oss det herlige vannet og skapte fuktighet i luften så vi ikke tørket ut. Dessverre har Tefnut og hennes bror Shu kranglet, og hun har derfor flyttet seg til Nubia. Jeg har fått et tegn på at hun ønsker oss der og derfor spør jeg dere… Er dere klare for å møte vår gudinne! Brølte Achmud til kattene. I den store hallen hørtes det høye rop og mange glade stemmer.                                                            – Jeg tar det som et ja, sa han før han fortsatte.                                    – Vi drar ved soloppgang. Han hoppet mykt ned på potene og dro hjem til seg selv. Achmud bodde hos den store faraoen, som hadde tre barn, og levde livet i luksus der. Bygget var stort og veggene var fylt med hieroglyfer og bilder fra historien før deres tid. Achmud hoppet opp på fløyelsputen sin og la seg til å sove. Og en drøm kom flytende inn i hodet hans

Det var ikke en vanlig drøm. Gudinnen var der i form av en katt og han så mange ting som uroet han. I det ene øyeblikket så han at det var en stor kamp mellom kattene, og i det neste var det en stor elv som han aldri hadde sett før i hele hans liv. Elven var fylt med vann helt opp til kanten og det var mange katter på hver side av den. De svømte ikke over til de andre. De bare sto der og så på hverandre med sorg i blikket. Bakerst så han en katt som prøvde å komme seg over til den andre siden, men med en gang katter var borti vannet hoppet den forskrekket tilbake som om den var redd for noe. Bare i et sekund så han sin kjære gudinne Tefnut stå der med bitterhet i blikket. Hun så, så rasende ut at Achmud våknet av redsel. Han pustet tungt ut før han la seg til å sove igjen.

Dagen kom da de skulle reise og kattene gjorde seg klare til å dra til Nubia. Det var en lang reise, men de viste at de ville overleve turen. Alle kattene samlet seg i den store hallen før de skulle dra. Achmud var for første gang i sitt liv redd. Han gikk bort mot det høye bordet og hoppet opp på det.                                                                                                                          – I natt fikk jeg et syn av gudinnen vår, Achmud så seg rundt alle var så stille at man kunne høre en knappenål som falt til bakken.                                                            Han fortsatte: - Gudinnen vil møte oss der i form som en katt, krigens symbol, og vi skal være hennes krigere hvis hun vil det eller trenger oss.                                                        Opp fra salen hørtes det krigsrop fra hankattene og svakere stemmer fra hunkattene.                                – Nå, la oss dra, sa Achmud med en bestemt tone og alle kattene snudde seg for å gå. Da alle var ute av den store hallen gikk de sammen til kanten av byen. Der startet deres store vandring.