Forvirrende historie

Del 1

Ugh, butikken er full av folk i dag. Full av gniene folk som gjerne vil ha filmer, cd-er og spill til 70 %. Jeg kjemper meg frem for å få tak i det siste eksemplaret av Kygo sin nye cd. Akkurat i det jeg får tak i den griper en annen hånd etter cd-en og jeg ender med å bli dratt rett inn i ett hard bryst. Det kjennes som om det spres gnister rundt i hele kroppen min.

"Unnskyld, men den cd-en er min," sier jeg frekt og drar cd-en til meg og begynner å gå fra personen.

Jeg valgte å ikke se på personen en gang fordi de gnistene var litt skumle. En hånd legger seg på skulderen min og jeg stivner. Det er samme person fra i sted. Gnistene går fra der hånden er plassert og sprer seg ned gjennom ryggraden i små energi kuler.

"Unnskyld meg, men jeg har dårlig tid og køen er veldig lang så hvis du kunne -," jeg snur meg rundt og blir målløs over hva jeg ser.

Nøttebrunt perfekt stylet hår, klare blå øyne, perfekte rosa lepper. Øynene mine beveger seg fra ansiktet hans og nedover kroppen hans. Han kremter og blikket mitt glir opp til ansiktet hans igjen.

"Og du sa?" spør han og gestikulerer med hånden for at jeg skal snakke videre. Den stemme, så fortryllende og den håndbevegelsen, han kunne like godt vært en trollmann.

"Ehm, jo, hvor var jeg," mumler jeg høyt nok til at han tilfeldigvis hører hva jeg sier.

"Noe med at du har dårlig tid, lang kø og du skulle til å spørre om jeg kunne ett eller annet. Jeg er sikker på at hva enn det er du trenger hjelp til, kan jeg hjelpe deg," sier han forførende og blunker.

Jeg kan ikke noe for det og rødmer. Kinnene mine blir like røde som to tomater. Dette er så flaut. "Det var ikke slik jeg mente det, herregud," sukker jeg og prøver å dekke over det faktum at jeg føler meg som en komplett idiot.

"Det jeg mente var at, jeg var først, cd-en er min, og køen for å få betalt er veldig lang. Nå snakker vi veldig lang kø, og jeg har veldig dårlig tid fordi jeg skal sitte barnevakt om 45 minutter og bussen går om fem minutter og vett du hva jeg har ikke tid til dette." Med det sagt snur jeg meg igjen og går mot kassen.

Dette var mulig det verste øyeblikket i livet mitt. En skikkelig hot gutt snakker til meg og jeg klare å oppføre meg som en komplett idiot. "Bra gjort Kamile," hvisker jeg til meg selv og rister på hodet.

"Jeg fikk aldri navnet ditt," stemmen kommer fra den samme personen som fikk kinnene mine til å se ut som tomater.

"Jeg ser ingen grunn til at du skal vite det," svarer jeg surt og gir cd-en til han i kassen.

"50 kr," sier han og jeg gir ham femtilappen, tar imot cd-en og springer ut av butikken. Bort fra den super pene muskuløse fyren og til bussen. Med den uflaksen jeg har hatt i dag ble jeg ikke overasket over at bussen gikk fra meg rett fremfor øynene mine. Nå rekker jeg hvert fall ikke barnevaktjobben. Stakkar naboene de har vært gift i 45 år, datteren var nødt å reise på en konferanse og de sitter igjen med sine to barnebarn. Jeg tilbød meg å sitte barnevakt slik at de fikk gå ut og feire slik de gjør hvert femte år.

En bil stopper rett fremfor meg på busstoppet og åpner vinduet. Øynene mine blir store når jeg ser han fyren fra butikken.

"Hopp inn jeg skal kjøre deg hjem," sier han og nikker mot setet ved siden av seg.

"Mamma sier jeg ikke får snakke med fremmede," sier jeg barnslig "Spesielt får jeg ikke sette meg inn i samme bil som dem. Hvordan vet jeg at du ikke kommer til å kidnappe meg?" Jeg snur på hode og ser at neste buss kommer ikke før om en time. En hel time! Jeg ser på fyren igjen.

Bestemt tar jeg tak i dørhåndtaket og setter meg inn i bilen. Han følger alle bevegelsene mine nøye. Fra jeg tar tak i håndtaket til jeg har satt meg ned i setet. Jeg får ikke tatt på beltet før han kjører av gårde.

"Adresse?" spør han med blikket på veien. Ett lite øyeblikk glemmer jeg min egen adresse. T-skjorten hans strammer rundt musklene i over armen. Du kan se at han trener.

"Ehm, Grenda veien 45d," sier jeg og snur hodet slik at jeg ser ut av vinduet.

"Hva er det du vil meg egentlig?" spør jeg med hodet fremdeles vendt mot vinduet.

"Jeg lurer på hvem den søte blonde jenta, med søt aksent, fantastisk klesstil, fabelaktig musikk smak og ikke minst øyne som skjuler en milliard hemmeligheter er." sier han og smiler fort bort på meg. "Jo også får denne jenta det til å gå gnister gjennom hele kroppen min, som elektrisitet."

Hjerte mitt stopper nesten og jeg snur hodet så fort mot ham at jeg er overasket over at hodet mitt ikke datt av. Han hadde følt gnisten. Det var ikke bare meg.

"Kan jeg få vite navnet ditt nå?" spør han.

"Bare hvis jeg får ditt først," sier jeg og blunker. Hva er det som skjer med meg. Jeg er ikke den flørtete typen. Ikke i det heletatt.

"Jeg heter Jonah," sier han og ler en super sexy latter. "Men nå vil jeg vite ditt. Og ikke flere distraksjoner."

"Kamile," sier jeg og ser ned i fanget mitt.

"Kamile, hvor har jeg hørt det navnet før?" hvisker han så lavt at jeg nesten ikke klare å oppfatte hva han sier.

"Hva?" spør jeg bare for å se om han tørr si det høyt.

"Nei det var ingen ting," svarer han. "Fint navn forresten, unikt, det passer deg." Stemningen i bilen etter dette var bare klein. Han snakket ikke til meg i det hele tatt. Jonah var så søt og snill i sta, nå er han bare, jeg vet ikke en liten unge som ikke fikk den slikkepinnen han ville ha.

"Da var vi her," sier han.

"Hade Jonah, og takk for turen," sier jeg og gårut av bilen.