Forvirrende historie

Del 2

Det er bare så vidt jeg får lukket døren før han speeder av gårde i 90 km/t.

Når jeg kommer inn hjemme, smiler jeg fra øre til øre. Ja, det var kleint mellom oss, men jeg føler allikevel vi har en slags kjemi.

"Hvorfor sto Jonah sin bil i oppkjørselen vår?" er det første Michelle spør om når jeg kommer inn.

"Det har ikke du noe med Michelle," sier jeg og lurer meg forbi henne og inn på kjøkkenet. Hvordan vet hun hvem Jonah er?

Jeg tar ut et glass fra kjøkkenkabinettet og fyller det med vann fra springen. Etterpå springer jeg opp trappen og inn på rommet for å unngå Michelle før hun stiller flere spørsmål.

"Kamile, naboene avlyste." roper mamma fra stuen. "De bestemte seg for å være hjemme med barnebarna."

Vell det var den barnevaktjobben. Jeg hadde ikke trengt å sitte på med Jonah. Hadde jeg vist dette tidligere ville jeg ikke gått rundt nå å lure på hvordan Michelle kjenner Jonah.

"Du vet at jeg ikke er dum Kamile," sier Michelle som lener ser mot dørkarmen min. "Hva gjorde du med Jonah?"

"Michelle bare la meg være i fred," sier jeg å prøver og dytte henne ut av rommet mitt.

Michelle er min irriterende storesøster. Hun er alle gutters drøm med sitt lange kastanjefargede hår, sminke som er tatt på helt naturlig, og hun har den flotte kroppen.

"Nei, jeg vil vite hvorfor min uskyldige lillesøster henger med ekskjæresten min," sier hun og setter bena i gulvet som ett sta esel.

"Ekskjæresten din!" skriker jeg og slutter å dytte henne. "Var det fuck boy Jonah?"

"Ja," svarer hun.

Hvorfor skjønte jeg ikke det før nå? Hun har snakket om hvor stor fuck boy Jonah er i flere uker. De var sammen to måneder før hun fant ut at han var utro. Han hadde ligget med fem andre jenter.

"Denne Jonah er helt sikkert ikke den samme Jonah som var utro mot deg," sier jeg og snur meg med ryggen mot henne.

Han kan ikke være den samme Jonah. Stemningen ble kanskje klei etter han fikk vite navnet mitt, men det kan ha vært en helt annen grunn.

"Kamile, jeg kjente igjen bilen og måten han bare raste av gårde på." sier Michelle medfølende og legger en hånd på skulderen min. "Nå angrer jeg på at jeg aldri lot deg møte ham. Da hadde du kanskje vist hvem han var før du falt for ham."

"Jeg har ikke falt for ham," roper jeg og snur meg fort rundt mot henne. "Det er ikke noe som heter kjærlighet ved første blikk. Dessuten ble han helt rar etter å ha fått vite navnet mitt." Nå lyver jeg litt. Jeg kjente gnistene første gang han rørte ved hånden min. Det kan bare være en tilfeldighet, men det kan også være noe annet der. Men alt dette trenger ikke Michelle vite.

Michelle får store øyne og trekker seg litt vekk fra meg. Det er da jeg begynner å lure. "Michelle, hva er det du har sagt om meg?" spør jeg.

"Ingen ting," stammer hun frem. Jeg går sagte mot henne. Jeg er som ett rovdyr som nærmer seg byttet sitt lydløst for ikke å skremme det.

"Jeg mener det Kamile, jeg har ikke sagt noen ting om deg," sier hun og ser ned i gulvet. Jeg ser med en gang at hun lyver. Michelle ser alltid ned i gulvet hvis hun lyver.

"Du lyver og det vet du Michelle," sier jeg og peker på henne. "Hva er det du har sagt. Si det!" Stemmen min øker tre hakk fordi jeg er så sint.

Michelle ser opp fra gulvet og rett inn i øynene mine. "Jeg lover Kamile, jeg har ikke sagt noe om deg. Jeg nevnte navnet ditt en gang fordi han spurte om jeg hadde noen søsken. Daniel ble også nevnt. Du ser ikke han gå rundt her å anklage meg for å har sagt noe om han som ikke stemmer."

Nå er hun sint. Veldig sint. Du kan nesten se dampen komme ut av ørene hennes. Ansiktet er helt rødt og hun avsluttet setningen med ett tramp i gulvet. Sinne passer søsteren min mye bedre enn sukkersøt og snill. Vi krangler mesteparten av tiden og det bringer meg en underlig glede av å si henne sint, se henne slite med å finne riktige ord. Når hun er sint sier hun det første hun kommer på. Det er kjempe morsomt. Det gjør at jeg har lyst til å le, men ikke denne gangen. Denne gangen er annerledes. Det er ekskjæresten hennes det er snakk om. Jonah må jo være eks-en hennes. Måten han reagerte på, måten Michelle reagerer på, alt klaffer sammen.

"Michelle, kanskje du har rett," sier jeg fordi når sant skal sies har hun egentlig det. Hvis Jonah jeg møtte på butikken, er den samme svikefulle løgneren som knuste hjertet til søsteren min, er han dårlig nytt.

"Kamile går det-," mer får hun ikke sagt før detringer på døren og vi begge springer for å åpne døren.