Fortapt kjærlighet

Louis

TA PÅ SANGEN: Forever young 1D, Talking to the moon- Bruno Mars

(Jade pov*)

Alt var svart og jeg kjennte at jeg ligger på den kalde gulven. Men da jeg ble bedere, sto jeg opp og så meg litt rundt. Jeg var på kjøkkenet, hvordan skjedde dette? Jeg tenkte litt om...

Nu husket jeg alt sammen! Ken slo opp og jeg fikk et stort slag i hjerte....

Jeg har et problem og den problemen har skjedd i sirka 6 ganger før... Men jeg veit ikke hva slags problem. Men når jeg er for trist skjer det, det skjer uvanlig da. Jeg gikk mot stuen og så opp på klokka. Wow, jeg tilbringet hele natten på den kalde gulven, nu e klokka 7: 35!!!

Skolen! Jeg sprang opp trappa og tok vanlige klær på og ordnet meg litt. Da jeg var klar tok jeg sekken og begynnte å springe mot skolen. Jeg hadde ikke spist frokost.

Da jeg var på skolen gikk jeg inn og så meg litt rundt. Alle hadde uniformen untatt meg!

Folk så rart på meg og jeg prøvde å smile men ingen ville bli kjent med meg.

Jeg gikk mot en benk og satte meg ned. Jeg følte at jeg ikke har det bra og ingenting kommer til å bli bra! Alt var så nytt og anneledes. Men så kom det en jente å satte seg ned ved side av meg.

Hun hadde brile og tannlegulering. Jeg smilte til henne og hun smilte så søtt.

Hun ser litt yngere ut enn meg. Hun hadde lyse brunt hår og blåe øyne.

-Hei, jeg heter Jade, sa jeg og smilte til henne.

-Hei, Jade, jeg heter Nicole, sa den jenta. Men så kom det tre gutter forbi oss og kastet papir på Nicole. Jeg så slemt på de guttene, men de lo bare av Nicole.

-Hvorfor? sa jeg og hadde ikke mer å si.

-Jeg vet du e ny og du vil sikkert henge med meg i bare noen dager også blir du kjent med de andre og glemmer meg, sa Nicole trist. Hva mener hun? Jeg så spørrandes på henne.

-Hva mener du? spurte jeg og så like trist ut som henne.

-Jeg er en nerd og alle gjør sånn mot meg, sa Nicole og gikk sin vei.

Jeg satt stille og tenkte litt. Hun kan ikke være en nerd, ikke ansiktet hennes.

Hun var en søt 16 åring jente... Jeg sprang mot henne og tok henne på den ene skulderen.

-Du trenger ikke å være alene, jeg lover å ikke glemme deg, sa jeg og smilte normalt mot henne.

-Du lover? jeg kan ikke tro dette, min første venn, ropte Nicole og klemte meg.

Vi lo litt men så måtte vi gå inn til klasse rommet. Nicole gikk sin vei og jeg ante ikke hvor klasse rommet mitt er. Men så gikk en gutt i meg og jeg mistet bøkene mine. Jeg satte meg fort ned og skulle plukket dem opp. Men så kjente jeg at noen satte seg ned og skulle hjelpe meg.

Jeg så opp på den fyren. Det var.... det var Louis! Skal han gå i denne skolen?

-Hei, er ikke du Jade? sa Louis og lo litt. Jeg tok noen bøker opp og resten hjalp han meg.

-Jo, ehe, går du her? spurte jeg og smilte søtt i mot han.

-Ja, men jeg skal snart flytte, etter sommerferien, sa Louis. Jeg smilte litt og så i mot han.

-Men vet du hvor klasse rommet mitt skal være, spurte jeg litt alvorlig.

Jeg vil liksom ikke være forsent siden jeg var ny, men jeg vil ikke gå i fra Louis heller.

-Du må fortelle hvor gammel du er? sa Louis og lo. Når han ler ser han helt vedundelig ut.

-Jeg er 18 år, sa jeg og små ler. Han smilte lurt i mot meg.

-Følg meg, sa han. Han gikk og jeg følgte etter han. Han gikk mot en dør og ga meg bøkerne mine.

-Her skal du gå inn, det samme gjelde meg, sa han og lo. Hva mente han, mener han at vi skal...

-Skal du også...? sa jeg svakt med store øyner. Han smilte og nikket. Jeg kan ikke tro dette!

Vi gikk inn og alle elevene så i mot oss. Jeg smilte og vinket litt.

-Her er vår nye elev, sa læreren og smilte i mot meg. Louis gikk mot sitt plass og satte seg ned.

-Hei jeg heter Jade, sa jeg og smilte mot klassen. Ingen brydde seg og alle snakket om noe helt annet. Jeg så litt trist ut, men jeg satte meg ned på en ledig stol.

Læreren brydde seg ikke så mye om klassen og bare jobbet videre med fagene.

Etter noen timer ringte store klokka og nesten alle elevene sprang ut av klasse rommet.

Jeg sto opp og pakket leksene inn i seken, det samme gjorde Louis, 4 jenter og 2 gutter.

Da jeg var ferdig gikk jeg ut av klasse rommet, men så kjennte jeg at noen tok meg på skulderen.

-Hei, Jade, sa Louis bak meg. Jeg snudde meg fort bak og så i mot han.

-Hei Louis! ropte jeg svakt og han lo litt. Han klemte meg og jeg klemte han tilbake.

Hva var det for? tenkte jeg og vi trekket oss fort tilbake.

-Jeg lurte på om vi kunne dra til stranda i dag, siden det er sol og fint vær, spurte Louis og rødmet litt. Jeg smilte stort, jeg likte skolen alerede, jeg som brukte hater skoler.

-Ja, klart! sa jeg høyt og rødmet like mye. Han ga meg et lite kyss på kinne.

Jeg kjennte de myke leppene hannes på kinnet mitt. Liker han meg? Men jeg følte at jeg ble

forelska i han. Men NEI! jeg kan ikke, jeg lovte meg selv å ikke elske andre etter at Ken knustet meg! -Sorry, men ikke kyss meg uten å spørre, siden jeg hadde slådd opp med min kjæreste i går og kan ikke, du skjønner, sa jeg litt trist. Louis så lei ut som sorry.

-Å, det viste jeg ikke, sorry, sa han og gikk. Jeg kan ikke tro at jeg sa nei til LOUIS!!!

Jeg sprang i mot han og sa...

-Hva er nummere ditt, siden vi skal jo på stranda og du kan ringe når du er klar, sa jeg og prøvde å smile. Han lo og ga meg nummeret sitt, jeg ga han mitt. Etter det gikk vi vårt egen vei.

(Louis pov*)

Jeg kan ikke tro at jeg valgte feil jente! Jeg skulle ha vist at hun hadde en kjæreste.

Men jeg får bli kjennt med henne på stranda! Hun var så søt, hun så ut som 17 åring.

Jeg kan liksom ikke glemme henne, det føltes som om hun var ekte og den riktige personen. Hun var spesiel, men jeg mistet halve følelse da hun sa nei... Jeg håper jeg har sjanse til å bli skjent med henne.

%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%

Takk♥ Følg med videre! Det blir mer★