See you later

Kap.2

~Sera POV~

Idag skal jeg og Amelia ut på shopping før vi drar hjem for å dra på M&G og så på konserten. Vi dro på senteret og der kjøpte jeg en hvit 1D t-skjorte og høge dongerishorts. Også kjøpte jeg et par dyrt undertøy fra Victoria Secret. Undertøyet er ikke bare til konsert og sånn men jeg trengte nytt undertøy uansett:) Amelia kjøpte nesten det samme bare t-skjorta hennes var blå og grønn. Så når vi var ferdige med klær så måtte jeg dipdye håret mitt igjen, men denne gangen i rosa, lilla og blå! Amelia dipdya sitt hår grønt og rosa. (Sprøtt sant??!) Når vi var ferdige gikk vi på Starbucks der vi bestilte en baguett hver og vann. Vi satt i sikkert over en time og pratet når vi hørte hyling og skriking utenfor når døra opnet seg opp. Vi så opp og der sto hele One Direction foran oss og svetta. Og typisk meg så begynte jeg å gråte når jeg så Niall.. Når de så oss kom de bort. "Hei Camilla og Amelia!!" Sa alle i kor. "Hvorfor gråter Camilla??" Spør Zayn litt forsiktig. "Du skulle bare visst" mumlet Amelia. "Kan vi sitte her med dere??" Spør Niall som førte til at jeg gråt enda mer enn før. "Vi skulle til å gå uansett" svarte Amelia surt tilbake. "Ok, hade!!" Ropte guttene og vinket til oss.

~hjemme hos Sera~Sera POV

Jeg tok av sminken min fra før i dag siden jeg hadde grått så mye at sminken min så forferdelig ut. Jeg byttet kler til shortsen, undertøyet og t-skjorta. Jeg bare laget små bølger i det glatte håret mitt og sminket meg naturlig, men jeg husket å ta på vannfast maskara så jeg ikke skulle få det i fjeset fordi jeg tror at jeg vil gråte mye fordi jeg orker verken Niall eller stemmen hans.. Da vi var klare tok jeg iPaden, iPhone 5s en og iPod 5 en i veska med billettene og kamera. Ja, jeg har rik familie. Når vi kom til Meet&Greeten var vi ikke så langt bak at det gjorde noe. Når det endelig var vår tur lyste alle gutten opp når de så oss. "Hei! Vi visste ikke at dere skulle komme!" sa Harry. "Nei.." sa Amelia før hun ga iphonen sin mannen som skulle ta bildet og sånn gjorde vi til vi måtte gå.

~2 timer senere.fortsatt Sera POV~

Nå står vi inne i arenaen sammen med den store Directioner familien vår:) Når alle kom var det bare kaos men sånn blir det. Plutselig ble alt mørkt og stille. Og så plutselig popper Louis opp fra bakken, så kom Liam, så kom Zayn, så kom Niall, og så kom det ingenting mer tror jeg fordi jeg svimte av da.. Jeg våkna på en sofa i et rom jeg ikke visste hvor var så jeg fikk panikk og prøvde å sette meg opp men jeg falt ned i sofaen igjen. men jeg er ikke den personen som gir meg så lett nei! Jeg tok fart og rullet ut av sofaen og fant meg en lampe å støte meg i så jeg kom meg opp. Når jeg endelig kom meg opp etter å ha falt et par ganger kom det en mann inn i rommet. Jeg fikk bare mer panikk fordi jeg gjør det når jeg er stressa, så jeg prøvde å komme meg vekk men jeg endte opp med å falle å slå hodet i noe veldig hardt og alt ble svart.

Jeg våknet og alt var helt hvitt. Det var så hvitt at det var ekkelt! jeg prøvde å åpne øynene og jeg greide det faktisk! Jeg så mot venstre og der satt jammen meg Niall og gråt????! Jeg prøvde bevegde meg så han kunne se meg men jeg brøt heller utvi tårer. Han så opp på mag med røde øyne som tydeligvis hadde gått gjennom mye gråting ja!!! Han lyste opp og ropte "Camilla!!!!" Han knuste meg i en klem. "Niall, får...ikke..puste!!!!!..." Prøvde jeg å få fram men det ble bare uffing istedet. Doktorene kom inn og brøt klemmer vi hadde. "Har hun våknet??" Spør den gamle kjerring doktoren. "Ja" svarte Niall enkelt. "Gå ut" sa kjerring doktoren enkelt og skjøv han ut av rommet. "Hvordan føler du deg Sera?" Spurte doktoren. "Bra men sulten!!!" svarte du samtidig som magen din rumlet høyt. "Ikke så rart når du ikke har spist på 3 uker!" Sa hun. "HVAAAAA??!!" Nesten ropte jeg. "Koma" sa hun enkelt og gikk. Wow tenkte du, det er lenge det!

~Niall POV~

Jeg gikk bort til dama med alle tidene når pasientene kunne dra. "Hvor tid kan Camilla dra hjem?" "Det er ingen Camilla på listen min" sa damen. "Hva har skjedd med denne jenta/damen?" Spurte hun. "Hun slo hodet i et glassbord så det knuste og hun har ligget i koma i 3 uker" svarte du nervøst. "Den eneste vi har som har noe sånt er Sera" svarte damen. Jeg bare løp opp til rommet til Camilla og braste inn. Hun hoppet nesten i taket når jeg kom. "Sera?" spurte jeg. Jeg studerte henne lenge. Nå husker jeg! Det er Sera! Min Sera!!! "Sera!!!!! Jeg kan ikke tro det er deg!" Sa jeg glad. "Kom deg ut!" Ropte Sera trist.. Fjeset mitt sloknet når jeg hørte henne si det. "UT!!" skrek hun.

~Sera POV~

"UT!!" skrek jeg til han. Når han gikk brast jeg ut i tårer. Etter så manglende år så skal han plutselig huske meg og late som alt er som før! Det kommer ikke til å skje! Han har ødelagt livet mitt!

~4 uker senere~

Jeg hadde ikke snakket med Niall etter det på sykehuset. Nå er jeg nesten frisk igjen men jeg får ikke gå på skolen før til neste år så jeg har et år fri!! Amelia tok fri sammen med meg for å passe på meg og for at vi skal fortsette skolen sammen igjen neste år. Plutselig ringer mobilen min på ukjent nummer. "Hallo?" sa jeg forsiktig. "Hei Camilla!" Hørte jeg den søte stemmen til Louis si. "Jeg heter ikke Camilla, Louis.." "Hæ??" han var veldig forvirret. "Jeg heter Sera." sa jeg stille. "Men du, æ niall, ........." lenger kom ha ikke før jeg gråt høylytt.. "Hvorfor gråter du hver gang du hører om Niall eller ser han??!?"spurte Louis forvirret. jeg pustet godt inn og fortalte Louis alt som hadde hendt. "Wow for en ekling han var da!!" hørte jeg Louis si. Det fikk meg til å le så jeg grein! "Louis kan du ikke stikke innom her da?" spurte du søtt. "Ok kommer straks... Vent!! Har dere gulrøtter??" Sa han "haha jada bare kom!" Sa jeg mellom latteren.