Kap.15

836 35 1
                                    

~Sera POV~

Jeg har nettopp gått ut av rettssalen og var på vei ut ytterdøra. Jeg kjente noen prikke meg på skuldrene. Jeg snudde meg før alt ble sort/svart...

~Niall POV~

De hadde erklert meg for uskyldig i saken og det føltes så godt!!! Jeg hørte et skrik og et dunk før alt ble stille. Alle i salen så på hverandre. "Ingen beveger seg!" sa vaktene. Plutselig kom en uventet person inn. Jeg kjente henne igjen. 'Faen!!!' tenkte jeg. Det er pokker ta meg Amelia!! Hun hadde en pistol i hånda. Jeg så at noe var rødt bak henne på gulvet. Jeg kom meg fort på bena og sprang mot henne. "Hva faen gjør du her?!" nesten ropte jeg i trynet til Amelia. Hun fikk bare et ekkelt smil om munnen som jeg ikke likte. Hun tok pistolen og pekte den mot meg. Jeg hadde gått på karate/bokse kurs da jeg var 15 så jeg bare tok pistolen fra henne og gjorde noe meget smart. Jeg visste at hun var såpass dum at hun glemte å ladde pistolen så jeg dro inn avfyringsknappen og som jeg sa.. Hun er dum! Det kom ingenting. Og til min overraskelse så kom det vann... Jeg så bak Amelia og så at Sera lå på gulvet meg blod fra hodet. Å nei, hun gjorde ikke... Jeg bare snudde meg og slo henne i magen. Hun falt sammen på gulvet. Hun så ut som et piggsvin med mageproblemer😂. Jeg snudde meg raskt og så på Sera. Jeg satte meg ned på knærne og kjente at tårene presset på. Jeg lette etter pulsen hennes, men fant den ikke. Jeg hater å se henne sånn. Når vi var bestevenner på barneskolen var hun sykt klønete! Av og til endte hun opp på sykehuset. Jeg fikk litt av den samme følelsen da som nå. Jeg tok frem telefonen hennes og prøvde koden. Hun har samme kode som sykkellåsen hennes som hun hadde i 7. klasse. Det er jo smart... Jeg tastet nummeret til ambulansen og ba dem komme nå. De sa de kom om 15 minutter og at jeg måtte prøve det jeg kunne for å stoppe blødningen. De la på og jeg vrengte av med t-skjorta og tok den rundt hodet til Sera. Hun så ut som en marshmellow. Hun vår så hvit! Ambilansen kom etter en stund og tok henne med seg. Jeg fikk også vere med. Men jeg ville ikke ringe Louis men det er Sera sin nærmeste så jeg gjør det for henne. "Hallo?" sa Louis i telefonen. "Hei det er Niall..."sa jeg. "Niall?"Louis ve nesten forvirret. "Kom til sykehuset i Paris nå!"sa jeg. "Ikke si at Sera har skadet seg igjen?!"sa Louis fortvilet. "Kanskje..."sa jeg. "Hun skulle bare besøke deg, og det første hun gjør er å havne på sykehus. Flott!" sa Louis frustrert. "Jeg kommer i morgen."sa han og la på. Dette kommer til å bli en lang uke...

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Da var kapittel 15 ute! Håper dere liker boken min! TAKK FOR OVER 1.49K LESERE! Elsker dere!

Husk å:

Vote

Kommenter

Del med venner!

(Ikke glem å kos dere!😉)

~Nora😁💝❤️

See you laterKde žijí příběhy. Začni objevovat