See you later

Kap.8

~Sera POV~

Jeg har nå reist hjem med Louis og sitter hjemme og tenker. Plutselig bare går bena mine av seg selv bort til badet. Da føler jeg meg deppa og irritert. Jeg låste døra til badet og gikk mot skapet. Jeg tok ut et barberblad. Jeg tok et godt åndedrag før jeg satte bladet på armen min. Jeg dro den over armen og skrek i smerte. Jeg har aldri hatt så vondt før, men det føltes så godt! Jeg gjorde det igjen. Nå var det ikke vondt lenger, men jeg skrek fortsatt. Blodet rant ned på gulvet og spredde seg utover. "Går det bra Sera? Hva skjer??!!" spurte Louis bekymret utenfor døren til badet. "Louis" sa jeg svakt. Jeg hadde ikke krefter til mer. Plutselig så ble alt sort/svart...

~Louis POV~

Jeg hørte skrik fra badet oppe så jeg sprang opp til badet. Jeg hørte at Sera skrek igjen. "Går det bra Sera? Hva skjer??!!" spurte jeg bekymret. "Louis" hørte jeg henne si før det smalt og alt ble stille... "SERA!?" ropte jeg. Ingen svar. Jeg tok fart og hoppet i døren og den smalt opp. Det gulvet som en gang var lyst blått var nå rødt av blod. Eg flyttet den opp revet døra bort fra gulvet. "Hvorfor Sera? Ikke forlat meg! Sera!" ropte/hvisket jeg. Jeg kjente en tåre kom trillende ned kinnet mitt. "Louis.. Niall... Fengsel.. Paris... Han... Blod..." hvisket hun. Jeg tenkte på det hun sa før jeg skjønte det. Gutten i Paris med tingene til Niall.. Var Niall! Jeg smilte før smilet sloknet. Sera snakket ikke og var helt bevisstløs. "Sera!!" ropte jeg. Jeg ringte 113(jeg vet det er norsk men hva det er på engelsk vet jeg ikke!) De sa de kommer om 10 minutter minst. Jeg hørte sirener utenfor. Jeg løftet henne opp og bærte henne ned til døren. Der tok de henne ut av armene mine og tok henne på en trille. "Kan jeg vere med?"spurte jeg bekymret. "Er du i familie med henne?"spurte mannen. "Nei jeg er bestevennen hennes" sa jeg. "Bare bli med du."sa han og smilte.

~En uke senere, Sera POV~

Jeg våknet på et hvitt rom. Sykehus. Det var det første som slo meg. Jeg satte meg opp i sengen. Jeg hadde ikke så mye skader egentlig. Legen kom inn og spurte masse spørsmål. Jeg fikk vite at jeg hadde fått tilbake mye av blodet jeg hadde mistet. Da damen hadde gått tok jeg av meg dynen og hentet Klærne som lå på badet og skiftet i lynfart. Jeg tok på Conversa mine og gikk bort til vinduet. Perfekt:) Første etasje. Jeg skrev en lapp til Louis. Kjære Louis. Jeg drar fra dette landet Louis.. Ja jeg stikker av.. Jeg vil ikke vere i veien for dei og guttene.. Jeg vil ikke komme hjem på en stund så pass på guttene for meg! Ikke ta kontakt med meg eller tenk på meg. Jeg vil at dere skal glemme meg. Ja. Glem meg helt! Jeg er glad i deg Louis men jeg trenger tid til å samle meg etter alt som har skjedd.. Sorry.. Glad i deg❤️

~Sera' Jeg tok iphonen og latet opp vinduet og gikk ut. Ja, jeg skulle stikke av. Litt sånn som Niall.. Jeg gikk bort fra sykehuset og bort til bussen. Jeg ventet en stund før bussen kom. Når den kom gikk jeg inn i bussen. "En billett til......."

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Haha dere får vite resten i kapittel 9!! Herregud takk for over 190 lesere! Men dere kan ikke helt det med å kommentere! Ikke for å høres slem ut eller noe men jeg synest det hadde vert ok med flere kommentarer! Dere skjønner.... Jeg er veldig glad og sånn når folk kommenterer historien, så om dere gidder så si hva dere mener og kom gjerne men kritikk og ros og ideer!

Super glad i dere!!

-Nora🙈😊😱😘💝