Life of a fuckGIRL

- 9 -

Det er mørkt og varmt på det jeg tipper er rommet til Ronjas foreldre. Johannes kysser meg intenst og jeg sparker av meg skoene. Hendene mine stryker igjennom det mørkeblonde håret hans, det er veldig forskjellig fra Markus sitt. Hans er mørkt brunt og helt glatt, Johannes sitt er stivt av hårgele. Det kommer til å synes godt når vi kommer ned så mye som jeg rufser det til. Plutselig får jeg andre ting å tenke på, han setter seg opp. Jeg ser opp på han, sitrer av forventning. Han drar kjolen min oppover hoftene mine, og sprer beina mine. Jeg har på en svart string-truse, og før jeg vet ordet av det er pikken hans presset mot den. Han har fortsatt på seg bukse, men imens vi kysset presser han underlivet sitt mot mitt, og jeg gir fra meg et stønn. "Du er så sexy," hvisker han inn i øret mitt. "Hadde vi kunnet ville jeg gjort mye mer enn å bare tørrpule deg." Han fortsetter å presse pikken sinn mot fitta mi og begge stønner. 

"Jeg kommer ikke av dette," sier han hest etter en stund. "Hva skal du gjøre?" Spør jeg. Han gliser. "Du ville ha det litt røft, ville du ikke?" Sier han, "jeg skal vise deg hvem som er  sjefen her." Jeg blir kåt av at han sier det, jeg blir kåt av tanken på å bli dominert. Han drar meg opp av sengen og stiller seg mot veggen. "Lukk øynene." Kommanderer han. Jeg gjør som han sier, og kjenner at han presser meg ned på kne. Jeg hører en lyd av stoff som blir flyttet på. Jeg lurer meg til en sniktitt: han har dratt ned boksa. Jeg skynder meg å lukke øynene igjen. Han legger hendene sine på bakhodet mitt og dytter det mot underlivet hans, kinnet og munnen min treffer stoff, og gjennom stoffet, noe hardt: pikken hans. "Hva tror du dette er søta?" Spør han. Jeg svelger. "Kuken din." Han slipper taket på hodet mitt, og jeg skjønner at han drar ned bokseren også. "Åpne øynene." Sier han, og jeg stirrer rett på en penis. Den ser ikke ut som jeg trodde den ville. "Du skal suge til jeg kommer, skjønner?" Sier han, med hes og sexy stemme. "Skjønner," gjentar jeg, flytter en hånd opp til skaftet og putter den i munnen. Det er ikke så ekkelt som jeg trodde, jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre så jeg suger bare på den. "Ah..," hører jeg han stønne. Jeg skjønner at han nærmer seg når han tar tak i hodet mitt og dytter det hardt mot kuken hans og fra igjen. Jeg flytter hendene mine til baksiden av lårene hans, og lar han knulle munnen min. Det er ikke særlig behagelig, men jeg blir kåt av å høre han stønne. 

Det tar ikke lang tid før munnen min fylles opp av noe varmt og ekkelt. "Svelg," sier han bare. Han holder allerede på å ta på seg buksene igjen. Jeg står fortsatt på kne, og svelger ned den ekle vesken. Han kommer opp bak meg, bøyer seg ned og tar et godt tak rundt puppen min. "Der fikk du det litt røft, søta." Han slår meg en gang på rompa, låser opp, også er han ute. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke. Han var helt klart flink, det var helt klart godt, men jeg er fortsatt kåt. Jeg reiser meg, drar ned kjolen, retter litt på håret og går ut. 

Når jeg kommer ned trappen igjen sitter Johannes i sofaen med en arm rundt Erika. Jeg henter meg en boks øl, jeg trenger virkelig å skylle bort denne smaken med noe. Jeg setter meg ned mellom Markus og Jakob, og Johannes blunker til meg. Jeg rødmer og noterer meg at Ronja er borte. Jeg lener meg inntil Markus. "Hvem er Ronja og puler nå da?" Han flirer og trekker på skuldrene. "Kan være hvem som helst, samme gjelder vell venninna di?" Han snakker om Hanna, hun og Ronja er ganske like. De pleide å være bestevenner, jeg aner ikke hva som skjedde. Hanna er kanskje ikke så flink til å ha venner?

"Hva skjedde egentlig med deg og Andreas?" Spør Markus etter en stund med tom prat, Jakob er gått og Johannes og Erika er midt i en eller annen diskusjon. "Det funket bare ikke lenger, vi var for forskjellige." Jeg lener meg mot han og han legger en arm rundt meg. "Han er 00er, ikke sant?" Spør han, og jeg nikker. "Ble du trist?" Jeg trakk litt på det. "Egentlig ikke, det var ferdig lenge før det var over, ikke sant? I starten var det jo fantastisk, jeg var jo virkelig forelsket i han, men du vet, alt kan ikke vare." Han stryker meg over armen imens han tenker. "Savner du han?" Spør han etter hvert. "Jeg savner jo å ha noen som alltid var der, men jeg skjønte etter hvert at den personen ikke trengte å være han. Det var da vi slo opp." "Savner han deg?" Jeg kjenner kroppen fryser litt i et lite sekund. De andre spørsmålene har jeg hatt masse tid til å tenke over, men dette har jeg faktisk ikke lurt på. Savner han meg? "Jeg vet ikke," sier jeg "vi var jo sammen ganske lenge, og jeg vet at jeg betydde ganske mye for han. 14 måneder... Det er over et år, han savner meg nok litt, men jeg tror nok ikke det vil vare lenge. Det var jo han som slo opp, ikke sant? Så han merket jo også at det ikke gikk lengre." Dette er den første samtalen jeg har hatt om bruddet, eller om oss generelt. "Skjønner," sier Markus, men det gjør han ikke. Vi var sammen i 14 måneder. Det er freakings et år og to måneder, og plutselig er det over og to kvelder senere klinte jeg med en annen gutt. Hva er galt med meg? Jeg reiser meg. "Jeg må dra." 

Jeg tar med meg en stor vinflaske fra kjøkkenet og går ut i gangen, finner skoene mine og skynder meg ut. De første månedene var vi sammen hver dag etter skolen, han visste alt om meg. Han vet fortsatt alt om meg. Jeg tar en stor slurk av flasken og begynner å gå hjemover. Det er over. 14 måneder av livet mitt er borte. På halvtårsdagen vår sa han at han elsket meg, han tok meg med på Peppes, og etterpå på kino. Filmen vi så var en dårlig romantisk komedie der vi satt halvparten av tiden og pekte ut hva som aldri ville gått i virkeligheten, og hva som bare var teit. Etterpå fulgte han meg hjem, og sa det til meg rett før jeg åpnet døren. Jeg sa det tilbake. "Jeg elsker deg også Andreas." Flasken er nesten tom før jeg er kommet halvveis. Jeg innser at jeg ikke har hørt fra han siden han slo opp. 3 døgn uten et ord til hverandre, uten en eneste melding. Det er første gang siden før vi ble sammen. Gud jeg savner han. Jeg trodde ikke jeg gjorde det, men jo. Herregud som jeg savner han. Flasken er tom, og hodet mitt er helt susete. "Andreas," hvisker jeg. Jeg slenger fra meg flasken i en hage like ved vår, og klatrer opp brannstigen til rommet mitt. 

Tårer renner nedover ansiktet mitt. "Andreas," hvisker jeg igjen, og tørker ansiktet fort med en sminkefjerner-serviett. Jeg skreller stille av meg klærne og klatrer opp i sengen min. Tenker knapt over det når jeg tar frem telefonen. "Jeg savner deg." Send. Min siste tanke før jeg sovner med tårene mine er at skoene mine fortsatt ligger på rommet til Ronjas foreldre. 

_____________

Mange følelser i én del, burde kanskje slutte å skrive sent på kvelden? Uansett håper jeg dere har en fin romjul <3 Bare å stille spørsmål om noe ved historien er uklart :3