- 12 -

2.4K 36 7
                                    

Tirsdag morgen våkner jeg halv 10. Etter en rask dusj har jeg fått på meg en grå genser og dongeribukse. Når jeg kommer opp på rommet igjen ser jeg at jeg har fått enda en melding, denne fra Ronja.

Ronja Sæter: Merket du at du ikke fikk med deg skoene dine på søndag?

Sara Marie Elvebakken: Hæ? Hva snakker du om?

Ronja Sæter: Du glemte skoene dine på rommet til foreldrene mine. De så det da de kom hjem i går kveld. Om de finner ut at jeg hadde fest er det din feil.

Sara Marie Elvebakken: Å herregud. Sorry ass. Jeg glemte dem helt.

Typisk, alt på en gang. Ronja har aldri vært særlig begeistret over meg, og det blir nok ikke bedre nå.

Ronja Sæter: Det holder ikke bare å si sorry. Jeg håper i hvert fall du og Johannes hadde det koselig, men siden du ikke ville pule var det vel bare du som hadde det gøy.

Au, den sved.

Sara Marie Elvebakken: Slutshamer du meg OG fornærmer meg for å være jomfru på en gang?

Ronja Sæter: Bare gjør opp for at du glemte skoene dine...

Jeg skrur av mobilen uten å svare henne. Det der var virkelig ikke min feil. Det er for så vidt rart at jeg ikke husket dem, men jeg var jo veldig opptatt, og etterpå snakket jeg jo med Markus om Andreas. Nei herlighet, det er ikke rart i det hele tatt at jeg glemte det. Jeg trenger en pause.

Jeg skifter til treningstøy og sier til pappa at jeg jogger meg en tur. "Vær tilbake og skiftet til 4, det er da mamma kommer." Sier han bare. Egentlig er jeg ikke en person som trener særlig mye, jeg har naturlig store pupper og ganske fin rompe. Midjen trenger jeg ikke å jobbe særlig mye med heller, uansett, hvem trenger en helt flat mage? Ronja er mye tynnere enn meg, jeg har likevel gutter etter meg. Jeg husker jeg spurte Andreas en gang om han syntes det var viktig at jenter hadde fin kropp. Svaret hans var søtt, selv om jeg ikke vet om det var helt ærlig. "Om "jenter" har fin kropp trenger jeg ikke bry meg om, for jeg har deg, og du er ikke en jente. Du er en engel." Mon tro om det var derfor vi aldri gjorde noe, kanskje han ikke var kåt på meg? Kanskje jeg skulle spørre han?

Etter en halvtime har jeg kommet opp i skogen, jeg stopper opp og setter meg på en trestamme som har falt. Jeg er svett og ganske sliten så trenger en liten pause før jeg jogger tilbake. Det er utrolig fint ute i dag, lyst, røde løv på trærne og absolutt stillhet. Kanskje er det den følelsen av ensomhet som gjør at jeg tar opp mobilen. Når man er helt alene på denne måten, uten noen følelse av andre mennesker, skjer det ofte at man tar litt dumme valg. Jeg klikker meg inn på samtalen til meg og Andreas. "Unnskyld," skriver jeg, "jeg var full." Send. Lurer på hvordan han kommer til å reagere, jeg drakk aldri da vi var sammen. Har jeg forandret meg så mye på så få dager? Eller er jeg ødelagt, men vil ikke innse det?

Å være alene for lenge er farlig. Jeg reiser meg opp og jogger hjem igjen. Når jeg kommer inn døren er det bare noen få timer til mamma kommer. Jeg skynder meg i dusjen, og lar vannet renne nedover kroppen min. Kommer Andreas til å svare? Jeg må virkelig slutte å tenke på han. Han er borte, det er over, jeg får han ikke tilbake. Vent, vil jeg ha han tilbake? Nei. Jeg vil jo ikke det? Hva er galt med følelsene mine? Halvveis snublende kommer jeg meg ut av dusjen og inn på rommet igjen. Jeg må virkelig gjøre noe. Jeg vurderer nesten å ta en ny joggetur, men finner ut at jeg er for lat. Sjokolade? Nei, jeg kommer bare til å tenke mer på det. Fins det ingen terapi som faktisk finnes? Jo vent, hva er det de sier? "The best way to get over someone is to get under someone else," sier jeg lavt.

Jeg går ut døra fra rommet mitt og tenker å sende en melding til Markus når jeg krasjer inn i noen. "Hei," sier Emil og dytter meg inn på rommet mitt igjen, og lukker døren bak seg. "Skulle du et sted?" Jeg biter meg i leppa og legger mobilen i lomma igjen. "Nei." Han løfter meg opp med hendene på rompa mi. "Bra." Han går bort til veggen på motsatt side av rommet, like ved sengen. "For broren din er på trening." Han kysser meg en gang på halsen. "Og jeg skal gjøre unevnelige ting med deg." Vi begynner å kline, men det er tydelig at han ønsker mer denne gangen. Han legger meg ned på sengen og vi ruller rundt så jeg er over han. Jeg er klar for dette. T-skjorten min forsvinner og han er ivrig. Det er intenst og deilig, han drar meg opp av sengen og stiller meg mot veggen. Han begynner å kneppe opp buksa mi, jeg tar av han T-skjorten hans også. Straks står jeg der i bare undertøy og han presser meg mot veggen imens hånden hans begynner å ta på fitta mi. Vi kliner intenst og jeg begynner å stryke kuken hans utenpå joggebuksa og den er steinhard.

"Du er så deilig," mumler han når vi ligger i sengen igjen. Jeg ligger over han og han fingrer meg imens jeg runker han. "Jeg vil pule deg." Jeg rykker til, det er jeg ikke klar for. "Ikke enda da, vet du," sier han smilende og kysser meg. Vi kliner litt til og jeg stønner litt. "Liker du det?" Spør han og drar fingeren inn og ut fortere. "Ja," stønner jeg. Etter en stund slutter han. "Sug meg," hvisker han, og jeg nikker. Jeg har gjort dette før, jeg kan gjøre det igjen. Bokseren hans er dratt ned på lårene, jeg har fortsatt på både truse og BH. Jeg tar tak i kuken hans og stikker den i munnen. Det smaker litt ekkelt, men jeg kjører på og bruker stønningen hans som motivasjon. Den ene hånden hans dytter hodet mitt lenger den på kuken hans og etter en kort stund kommer han i munnen min. Det smaker helt forferdelig, men jeg svelger det ned og reiser meg, likt som han. "Herregud du er deilig," sier han og kysser meg dypt enda en gang. Vi kler på oss igjen, begge vet at broren min snart er ferdig på trening. "Ikke sovne for tidlig i kveld," hvisker han før han går ut av rommet mitt og inn til Leo, igjen.

Life of a fuckGIRLWhere stories live. Discover now